Hochschule für die Wissenschaft des Judentums
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hochschule für die Wissenschaft des Judentums var en tysk høyskole for jødiske studier. Den ble grunnlagt 6. mai 1872 i Berlin. Til grunnleggerne hørte Ludwig Philippson. Fra 1883 til 1922 hadde den navnet Lehranstalt für die Wissenschaft des Judentums.
Høyskolens forløper var Verein für Cultur und Wissenschaft der Juden med tidsskriftet Wissenschaft des Judentums. Dens formål var å fremme vitenskapelig forskning om jødedommen og være tilgjengelig for alle studenter uten hensyn til tro. I tiden som fulgte ble høyskolen likevel utviklet i retning vitenskapelig utdannelse av rabbinere og religionslærere.
Blant berømte lærere kan særlig nevnes: Chanoch Albeck, Leo Baeck, Eduard Baneth, David Cassel, Hermann Cohen, Ismar Elbogen, Ismar Freund, Pinkus Fritz Frankl, Abraham Geiger, Julius Guttmann, Israel Lewy, Leopold Lucas, Sigmund Maybaum, Joel Müller, Friedrich Ollendorf, Martin Schreiner, Chajim Steinthal, Eugen Täubler, Harry Torczyner, Max Wiener og Abraham Schalom Yahuda.
Under det nasjonalsosialistiske diktaturet ble det opprettet videreutdannelseskurs for jødisk sosialarbeid. Et forsøk på å flytte høyskolen til London mislyktes. 19. juli 1942 ble høyskolen stengt og det verdifulle inventaret beslaglagt.
Høyskolens tidligere bygning i Tucholskystrasse 9 ble senere kjøpt av Zentralrat der Juden in Deutschland og åpnet 19. april 1999 som Leo-Baeck-Haus.
I 1999 åpnet også Abraham-Geiger-Kolleg med sete i Potsdam, som ser seg som etterfølger etter høyskolen.
