Fiken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiketrær | |
---|---|
Ficus carica |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Ficus |
Norsk(e) navn: | fikentrær, fiken |
Hører til: | morbærfamilien, Rosales, roseplanter |
Antall arter: | over 700 |
Utbredelse: | tropiske områder, noen arter i tempererte områder |
Habitat: | terrestrisk |
Arter: |
|
Fikentrærne (Ficus) er en slekt i Morbærfamilien med mange arter. Flere av dem blir dyrket på grunn av sine frukter. Fruktene er dråpeformede og kan spises i sin helhet. Fikentrær har vært dyrket siden oldtiden, og fikener er av de høyest verdsatte frukter i tropene.
[rediger] Arter
Slekten omfatter flere hundre arter. Ikke alle artene bærer frukter som er spiselige for mennesker. Noen av artene er ettertraktet av andre grunner, for eksempel sitt treverk eller simpelthen som stueplanter. En av de viktigste matnyttige artene er Ficus carica. En type som har vært verdsatt i orientalske land er morbærfiken (Ficus sycomorus). Banyan-trærne i det sentrale Asia er av de mer spesielle artene.
[rediger] Frukter og pollinering
Noen av de ville trærne kan bære brukbare frukter. Likevel må man dyrke trær for å få en virkelig god innhøstning. Noen av fikentrærne har en meget spesiell form for pollinering. De trærne som frukten vokser på danner ikke dugelige hannblomster og må bestøves av noen trær som kalles geitefikentrær eller Caprificus-trær, som danner hannblomster som kan pollinere.
Geitefikentrærne danner frukter som har en treaktig konsistens og er uspiselige for mennesker. Men i disse trærne holder fikenveps til og her legger de sine egg. Hunnvepsene får med seg pollen når de klekkes. De kan ikke legge egg i de dyrkede blomstene, men de kan ved en feiltagelse likevel oppsøke dem, og dermed bestøve hunnblomstene.
Man kan plassere en gren fra geitefikentreet i et dyrket tre for å fremskynde dette. Dette har vært gjort siden oldtiden, og noen steder kastet man en slik gren opp i et tre som en del av en seremoni.
[[]]
[rediger] Kulturell - Symbolsk betydning
Fikentreet i India har en såpass spesiell rolle at denne Indiske varianten av fikentre på latin heter Ficus Religiosa - Kjært barn har mange navn, særlig i Sanskrit; Det mest vanlige er Budhi treet. Et annet er Bhagavaddruma.[1] I Buddha Dharma er fikentreet et sentralt symbol og et hellig tre i seg selv. Bodhitreet som Buddha Shakyamuni (Siddharta Gautama) satt under da han erfarte den fulle opplysningen og ble Buddha for vår tid var et fikentre. Denne hendelsen er den mest sentrale innen hele den Buddhistiske forestillingsverdenen fordi det innebar at Lovens hjul ( i Buddha Dharma) - Lærdommens evolusjon - vendte på seg for tredje gang. Bladene har en tydelig hjerteform. Det kan være en grunn til, eventuelt være forklarende for hjertesymbolikken.
I Kristendommen har fikentreet også en helt unik symbolsk stilling. Kristus formaner disiplene til å lære av fikentreet. Fikentreets blomstring blir i bibelen brukt som et symbol på Menneskesønnens inkarnasjon, eller tilbakekomst, i flere av evangeliene (Luk. 21.29):
29 Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. 32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.
Også for Jødene og Muslimer er Bodhitreet spesielt. I Dommernes bok kapittel 9 forteller Jotam en historie som får tankene til å gå til Tolkiens Enter. En historie om Demokrati:
Abimelek, sønn av Jerubba’al, drog til sin mors brødre i Sikem. Han talte med dem og med hele sin morfars slekt og sa: 2 «Tal nå så alle mennene i Sikem hører det, og spør dem: Hva er best for dere, at sytti mann rår over dere, nemlig alle Jerubba’als sønner, eller at bare én mann har herredømmet? Husk også på at jeg er av samme kjøtt og blod som dere.» 3 Morbrødrene talte da om ham til alle mennene i Sikem og la hele saken fram for dem. De ville gjerne følge Abimelek. «Han er jo vår frende,» sa de. 4 Så gav de ham sytti sekel av tempelskatten til Ba’al-Berit. For dem leide Abimelek noen løse og frekke karer som fulgte ham. 5 Så drog han til sin fars hus i Ofra og drepte brødrene sine, Jerubba’als sønner, sytti mann på én stein. Bare Jotam, den yngste sønnen til Jerubba’al, ble tilbake; for han hadde gjemt seg. 6 Da kom alle mennene i Sikem sammen og alle som var i byens borg. De gikk ut og gjorde Abimelek til konge, ved eika der minnesteinen står i Sikem. 7 Da Jotam fikk høre om dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet. Der stod han og ropte høyt til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere! 8 Det hendte en gang at trærne ville salve en til konge over seg. De sa til oliventreet: «Du skal være konge over oss.» 9 Men oliventreet svarte: «Skulle jeg gi avkall på oljen min som guder og mennesker ærer meg for, og gi meg til å svaie over skogen?» 10 Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og vær konge over oss!» 11 Fikentreet svarte: «Skulle jeg oppgi min søte og gode frukt og gi meg til å svaie over skogen?» 12 Så sa de til vintreet: «Kom du og vær konge over oss!» 13 Vintreet svarte: «Skulle jeg oppgi min druesaft, som gjør guder og mennesker glade, og gi meg til å svaie over skogen?» 14 Så sa alle trærne til tornebusken: «Kom du og vær konge over oss!» 15 Tornebusken gav dem dette svar: «Dersom dere virkelig mener at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge. Hvis ikke, går det ild ut fra meg, og den skal fortære Libanons sedrer.»
--Xactnorge 25. feb 2008 kl. 01:28 (CET)