Dvergfalk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Dvergfalk | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Falco columbarius |
| Norsk(e) navn: | dvergfalk |
| Hører til: | falker, falkefamilien, rovfugler |
| Habitat: | hekker i fjell og trær |
| Utbredelse: | nordlige halvkule |
Dvergfalken (vitenskapelig navn Falco columbarius) er en rovfugl som hører til falkefamilien. Den kan gjenkjennes under flukten ved meget spisse vinger og forholdsvis lang hale og generelt liten størrelse. Ser man en falk fra svært nært hold ser man et svært kraftig nebb. Like bak overnebbets nedadbøyde spiss har falken et kraftig framspring, såkalt «falketann», som passer til et tilsvarende innsnitt i undernebbet.
Innhold |
[rediger] Utseende
Dvergfalken er den minste av Europas falkearter. Den er 25 til 30 cm lang og har et vingespenn på 50 til 60 cm. Det er stor forskjell mellom kjønnene. Hannen har gråblå overside og rustbrun underside med kraftige lengdestriper. Hunnens overside er mørkebrun og undersiden er helt lysegulbrun med kraftige mørkebrune lengdestriper.
Ungfuglene ligner moren inntil neste vår, da fellingen av de den gamle fjærdrakten tar til og den voksne fjærdrakt begynner, og de gråblå fjærene bryter frem på oversiden hos de unge hannene.
Hunnene veier i gjennomsnitt 210 gram og er dermed noe større og kraftigere enn hannene, som i gjennomsnitt veier 50 gram mindre.
[rediger] Utbredelse
Dvergfalken hekker fra Skandinavia til Sibir, samt i Nord-Amerika. Overvintring foregår lengre sør.
[rediger] Føde
Dvergfalken jakter mest på åpne områder, hvor taktikken er overraskelsesangrep med stor fart. De fleste byttedyr blir tatt på eller like ved bakken. Det er spesielt dvergfalkens syn som gjør den til en god jeger. Antall synsceller i øyets netthinne er ca. 1 000 000 per mm². Til sammenligning har mennesket kun ca. 100 000 per mm². Jakten går hardest utover stær, spurv, piplerke og steinskvett, men også vadefugler som heilo og bekkasin står på menyen. Det er utrolig at dvergfalken kan ta en så stor fugl som heiloen som veier omtrent det samme som dvergfalken selv. Den tar også av og til gnagere og insekter.
[rediger] Hekking
Dvergfalken velger seg et territorium av en viss størrelse avhengig av fødetilgangen i området. På Island kan dvergfalken ha et territorium på ca. 35 km². Dvergfalken vil helst hekke oppe i utilgjengelige bratte fjellsider, men den bygger ikke redet sitt selv. Hvis den finner et gammelt kråke- eller ravnerede på et passende sted tar dvergfalken gjerne over dette. Men den kan også legge eggene sine direkte på en bar klippehylle uten noe form for rede. Eggleggingen begynner som regel i mai måned, og de legger ofte 4 egg, selv om 3 til 6 egg også er observert. Eggene er ca. 40 mm lange og rødbrune med tettsittende mørkere prikker. Rugetiden er ca. 4 uker, og ungene er flygeklare etter knappe 4 uker.
Når ungene er klekket er det hannen som jakter, og avleverer byttet til hunnen på et bestemt sted nær redet. Hunnen deler byttet i passende stykker før hun gir det til ungene.
