ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Astrid Lindgren - Wikipedia

Astrid Lindgren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Astrid Lindgren

Astrid Lindgren i 1924
Født: 14. november 1907(1907-11-14)
Sverige Vimmerby, Sverige
Død: 28. januar 2002 (94 Ã¥r)
Stockholm
Yrke(r): Barnebokforfatter
Nasjonalitet: Sverige
Debut: Britt-Mari lättar sitt hjärta (1944)
Internettside: www.AstridLindgren.se

Astrid Anna Emilia Lindgren (født Ericsson, den 14. november 1907 i Vimmerby i Sverige, død 28. januar 2002 i Stockholm) var en svensk forfatter som er blitt kjent verden over mest for sine barnefortellinger som også mange voksne har hatt glede av å lese.

Innhold

[skjul]

[rediger] Livsløp og familieliv

Astrid Ericsson vokste opp på prestegården Näs i Vimmerby i Småland, som foreldrene, Samuel August Ericsson (1875–1969) og Hanna Jonsson Ericsson (1879–1961), forpaktet. Astrid Lindgren var deres andre barn, i en søskenflokk på fire; den eldre broren Gunnar (1906–1974) og småsøstrene Stina (1911–2002, gift Hergin) og Ingegerd (1916–1997, gift Lindström).

Da hun var 18 år og journalistlærling i lokalavisen «Vimmerbytidningen» ble hun gravid. Faren til barnet, som var sjefredaktør i avisen, ville gifte seg med henne. Hun avslo og flyttet til Stockholm. Sønnen med navnet Lars («Lasse») ble født 4. desember 1926 på Rigshospitalet i København. Han døde i 1986. Hun hadde fått hjelp av en advokat til ordne formalitetene, og dette var det eneste sykehuset i Skandinavia som tok imot fødende uten å gi opplysninger til offentlige instanser, og hvor hun således slapp å oppgi barnefarens navn. Han bodde i fosterhjem her de første årene før hun hentet ham hjem til Stockholm i 1929, etter hans fostermor var blitt syk. I mellomtiden sparte hun sin beskjedne kontordamelønn og besøkte han så ofte hun kunne. I begynnelsen bodde de sammen på rommet hun leide, og siden det ikke fantes barnehager eller dagmammaer var det hybelvertinnen som passet han på dagtid. Våren etter ble han plassert hos foreldrene hjemme på Näs. I Stockholm tok hun sekretærutdannelse, fikk arbeid som kontorist og stenograf og bodde der resten av sitt liv.

I 1928 begynte hun som sekretær i Motormännens Riksförbund og møtte her sin tilkommende ektemann, Sture Lindgren (1898–1952), som var forbundets kontorsjef. De giftet seg i april 1931 og hun tok hans etternavn. De flyttet inn i toroms leilighet i Vulcanusgatan, og de hentet Lars tilbake til Stockholm. De fikk datteren Karin den 21. mai 1934. Lindgren sluttet da å arbeide ute, og var hjemme med barna frem til 1937.

I 1941 flyttet familien til leilighet i Dalagatan 46 i Vasastaden hvor de hadde utsikt over Vasaparken. I tråd med sitt ujålete og uhøytidlige vesen bodde hun hele resten av sitt liv i denne nøkterne treromsleiligheten.

Karin giftet seg i 1958 med Carl-Olof og har etternavnet Nyman. Sønnen Lars var da allerede gift, og Lindgren måtte venne seg til å leve alene.

Tilsammen fikk Lindgren syv barnebarn, og seks av dem er Mats Lindgren, Annika Lindgren, Anders Lindgren, Carl Johan Nyman, Olle Nyman og Nils Nyman.

[rediger] Arbeidsliv

Parallelt med sitt store forfatterskap arbeidet hun fra hun var 40 Ã¥r og 25 Ã¥r fremover i tid som forlagsredaktør i forlaget Rabén & Sjögren som ga ut alle hennes bøker. Hennes voksne liv og arbeidsliv utenom forfatterskapet kjenner vi lite til, da hun hegnet sterkt rundt sin private person.

[rediger] Forfatterskapet

Lindgren har beskrevet sin far, Samuel August, som en stor forteller som ned til de minste detaljer klarte å levendegjøre mennesker, miljø og situasjoner i det smålandske landskapet. Han var svært viktig for henne, og flere av hans historier finner en igjen i hennes bøker. Hun har skrevet et vakkert portrett av foreldrene, som giftet seg av kjærlighet og hadde et fint samliv, i tillegg til at det var foreldre som var der for barna og lot de få fritt spillerom. Kjærlighetshistorien deres har hun skrevet om i Samuel August fra Sevedstorp og Hanna Hult, som utkom i 1976.

Fra hun var fem år leste hun selv, og hun leste alt hun kom over.

Mye av hennes forfatterskap preges av sin oppvekst i Småland på begynnelsen av 1900-tallet. Det er herifra hun henter naturen og miljøet til de fleste bøkene sine. Hennes egen trygge barndom er en nøkkel til hennes liv og gjerning.

Da hun var 13 år fikk hun publisert en stil i lokalavisen hun senere fikk jobb i. På 1930-tallet skrev hun to fortellinger for magasinet «Landsbygdens jul», og hver kveld fortalte hun eventyr for barna sine. Selve forfatterskapet begynte med historien om «Pippi Langstrømpe» og varte helt til den siste boka om «Ronja Røverdatter», som kom da Lindgren var 74 år gammel.

Historiene om Pippi Langstrømpe begynte vinteren 1941, da Karin, 7 år, lå syk i lungebetennelse og ba sin mamma fortelle en historie om Pippi Langstrømpe, et navn hun fant på der og da. Lindgren begynte å fortelle, og historiene vokste men det drøyde før de ble skrevet ned. Det var først tre år senere, da Astrid Lindgren hadde vrikket foten at hun skrev ned historiene, påtenkt som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.

I 1944 utkom hennes første bok Britt-Mari lättar sitt hjärte, som hun fikk andreplass i en barnebokkonkurranse for. Året etter vant hun med et manuskript om Pippi Langstrømpe, som hun tidligere, i en annen versjon, hadde fått i retur fra et forlag. Pippi Langstrømpe ble starten på en ny epoke i barnebokverden, og hun kom til å bli et symbol på det frie mennesket som trosser konvensjoner og autoriteter og befrir barnet og barnelitteraturen for tung moralisme.

Da Lindgren debuterte som forfatter, var hun inne i en periode med sykdom, engstelse og bekymring for familien. Spesielt høsten 1944 hadde vært svært byrdefull, og hun hadde begynt å skrive spontant og med stor glede. Skrivingen ble en flukt fra virkeligheten og en terapi når bekymringene satte inn og hun kom styrket ut.

Da jeg skrev, var jeg utilgjengelig for alle sorger.

Hun har skrevet både idylliske fortellinger, detektivfortellinger og bøker om ensomme barn, for barn. I tillegg har Lindgren skrevet essays og bøker for voksne, bildebøker, sangtekster og film- og teatermanus. Om lag 40 filmer er basert på hennes bøker.

Ifølge Jo Tenfjord lo hun alltid av de som ville psykologisere bøkene hennes. Dersom noen var pretensiøse på hennes vegne og stilte spørsmål hun syns var uvesentlige, kunne hun plutselig spørre på smålandsk dialekt: «Hvor mye koster en vanlig brun hest?» Hun beholdt barnet i seg hele livet, er det sagt. Selv sa hun at hun alltid hadde «en sorts lekfullhet inför livet». Hun mente at barn hadde en særskilt humor, og at den må finnes i bøker for barn. Likedan mente hun at barn måtte få vite om sorg, ondskap og død. Det finnes i verden, og barn må forholde seg til det. Spesielt i historien om Brødrene Løvehjerte skriver hun om døden.

Jag vill skriva för en läsekrets som skapar mirakel.
Barn skapar mirakel när de läser.

[rediger] Pippi Langstrømpe 60 år

I 2005 feiret Pippi Langstrømpe 60 Ã¥r, og det har blitt behørlig markert. Hun er den av Lindgrens figurer som er blitt mest populær, og er alene oversatt til over 50 sprÃ¥k, inkludert thailandsk, russisk, arabisk og slovakisk. Til Norge kom hun i 1946 samtidig som hun ogsÃ¥ ble lansert i Finland og Danmark.

[rediger] Oversettelser

Bøkene hennes er blitt oversatt til nærmere 90 språk i 100 land og solgt over 100 millioner bøker.

Pippi Langstrømpe var den første av Lindgrens bøker som ble oversatt til tysk. Da hadde den allerede blitt refusert av fem tyske forlag før et nystartet forlag i 1949 våget seg på å utgi boken. Lindgren forble trofast til dette forlaget, som blant annet takket være dette har blitt et av Tysklands største bokforlag.

Den franske oversettelsen av Pippi kom i 1951 og var strengt sensurert for det som ble ansett å være anarkisme og provokasjoner. Den usensurerte versjonen av Pippi Langstrømpe kom på fransk først i 1995 – over 40 år senere!

[rediger] Politisk engasjement

Objektivitet: hele avsnittet mangler referanser på hennes politiske engasjement Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Astrid Lindgren var meget politisk engasjert, og de siste 30 årene av sitt liv ytret hun seg ofte i samfunnsdebattene.

Hun engasjerte seg mot svensk medlemskap i EU, hun forsvarte husdyr og engasjerte seg i miljøverndebatten. Hennes eventyr «Pomperipossa i Monismanien», [1] som ble trykket i avisen «Expressen», innledet et skatteopprør i Sverige, noe som sies direkte eller indirekte ledet til regjeringen Palmes fall valghøsten 1976.[trenger referanse] Det var sosialdemokratenes første tap av regjeringsmakt pÃ¥ 44 Ã¥r.

Eventyret skrev hun etter hun hadde oppdaget at hun hadde betalt 102 % i skatt, mens finansminister Gunnar Sträng hÃ¥nlig uttalte at forfatteren hadde regnet feil.[trenger referanse] Senere mÃ¥tte han erkjenne at dette ikke var tilfelle.

Sosialdemokratene fikk imidlertid tilbake hennes støtte noen år seinere da statsminister Ingvar Carlsson svarte henne, og Sverige, med en ny dyrevernlov i 1988. Loven fikk navnet Lex Lindgren, men hun selv omtalte loven som «fisig», da den ikke holdt det den lovet. Hennes engasjement var allikevel med på å åpne øynene til forbrukerne for dyrerettsspørsmål i en høyere grad.

I forbindelse med at Lindgren ble tildelt de tyske bokhandlernes fredspris i 1978 skrev hun talen Aldri vold!. Etter å ha lest den ville ikke arrangørene at hun skulle fremføre talen, siden hun i denne sammenliknet vold i hjemmet med vold i verden, noe de mente ville opprøre det tyske publikumet. Lindgren selv mente at dersom man ga prisen til en barnebokforfatter måtte en regne med at hun kom til å ta utgangspunkt i barnerommet, og om hun ikke fikk holde talen ville hun unnlate å komme. Hun holdt talen og den ble trykket i store opplag og fikk gjennomslagskraft. Året etter fikk Sverige en lov mot barnemishandling.

Før folkeavstemmingen i 1980 tok Lindgren en klar stilling mot kjernekraft.

I intervjuer ga hun ofte et slentrende og humoristisk inntrykk, men Vivi Edstrøm som har studert hennes forfatterskap viser ofte til at hun er en belest forfatter, og en intellektuell. Hun viser at det finnes mange spor av annen litteratur i hennes bøker.

Gjennom hele livet var hun først og fremst brennende engasjert i barns rettigheter. Margareta Strømstedt skriver flere steder i biografien (se eget avsnitt) at det plaget henne svært at hun ikke kunne ta seg så mye av sønnen de første årene. Det kan være en av grunnene til at hun engasjerte seg så sterkt til barns forsvar på en rekke områder, ikke minst gjennom sine bøker. Lindgrens eget svar på hvorfor hun skrev barnebøker, var at hun «skrev for barnet i seg selv».

Lindgren donerte mye av sin rikdom til formål hun trodde på. Ett av dem var å gi penger til forfattere som ble forfulgt i hjemlandet sitt.

[rediger] Begravelsen

Astrid Lindgren døde 28. januar 2002, etter et kort tids sykeleie på grunn av en virusinfeksjon. Hun døde i leiligheten sin. Som den jordnære personen hun var, hadde Lindgren allerede i 1988 avtalt med en kvinnelig prest at hun skulle forrette i begravelsen hennes. Året før hadde hun fått skrevet et meget omfattende testamente.

Astrid Lindgren ble begravet på kvinnedagen 8. mars 2002 i Storkyrkan.

[rediger] Priser i Astrid Lindgrens navn


[rediger] Oppkalt etter Astrid Lindgren

  • «Astrid Lindgrens skola», Vimmerby
  • «Astrid Lindgrens gata», Vimmerby, Norrtälje og Ystad
  • «Astrid Lindgrens Terrass», Stockholm (omdøpt fra «Dalagatan»)
  • «Astrid Lindgrens Barnsjukhus», Solna
  • «Astrid Lindgrens berg» , Hansta naturreservat (1989)
  • Asteroide nr. 3204
  • De svenske forskningssatellittene «Astrid 1» (1995) og «Astrid 2» (1998)
  • Astrid Lindgren-skolene (Die Astrid-Lindgren-Schulen) i Tyskland, kalt AL-Schule, over 100 stykker

[rediger] Priser

Lindgren har fått et stort antall svenske og internasjonale litterære utmerkelser, og hun ble hedersdoktor ved Linköpings universitet i 2000. I flere år før hennes død gikk debatten der mange mente at Lindgren burde få Nobelprisen i litteratur.

  • 1950 Nils Holgersson-plaketten
  • 1958 H.C. Andersen-medaljen
  • 1963 Innvalgt i Samfundet de Nio
  • 1970 Expressens Heffaklump
  • 1970 Tyske bokhandelens fredspris
  • 1971 Svenska Akademiens store gullmedalje
  • 1975 Litteris et Artibus
  • 1987 Tolstojmedaljen
  • 1990 Frödingstipendiet
  • 1994 Right Livelihood Award
  • 1997 Ã…rets svenske

[rediger] Bibliografi

  • 2000 Pippi Langstrømpe i HumlegÃ¥rden (billedbok)
  • 1994 Juleferie er et godt pÃ¥funn, sa Marikken (barne- og ungdomsbok)
  • 1993 Da Lisabet stakk en ert i nesa (barne- og ungdomsbok)
  • 1990 Ida og Emil fra Lønneberget (barne- og ungdomsbok)
  • 1990 Jovisst er Lotta en glad unge (billedbok)
  • 1990 Sjørøverne pÃ¥ SaltkrÃ¥kan (billedbok)
  • 1988 Jeg vil ikke gÃ¥ og legge meg! (billedbok)
  • 1987 Skinn Skerping (billedbok)
  • 1984 Spiller min lind, synger min nattergal (billedbok)
  • 1983 Se, Marikken, det snør! (billedbok)
  • 1981 Ronja Røverdatter (barne- og ungdomsbok)
  • 1980 Jeg vil ogsÃ¥ gÃ¥ pÃ¥ skolen (billedbok)
  • 1979 Jeg vil ogsÃ¥ ha et søsken! (billedbok)
  • 1979 Pippi Langstrømpe har juletrefest (barne- og ungdomsbok)
  • 1977 Jovisst kan Lotta nesten allting! (billedbok)
  • 1976 Marikken och Junibakkens Pims (barne- og ungdomsbok)
  • 1976 Tilbake til Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
  • 1976 Samuel August fra Sevedstorp og Hanna i Hult (biografi om foreldrene)
  • 1974 Allerkjæreste søster (billedbok)
  • 1974 Barnas Dag i Bakkebygrenda (billedbok)
  • 1973 Brødrene Løvehjerte (barne- og ungdomsbok)
  • 1971 Jovisst kan Lotta sykle (billedbok)
  • 1970 Emil i Lønneberget gir seg ikke (barne- og ungdomsbok)
  • 1968 Karlsson pÃ¥ taket spøker igjen (barne- og ungdomsbok)
  • 1967 VÃ¥r i Bakkebygrenda (billedbok)
  • 1966 Nye spell av Emil i Lønneberget (barne- og ungdomsbok)
  • 1964 Vi pÃ¥ SaltkrÃ¥kan (barne- og ungdomsbok)
  • 1964 Lotta fra BrÃ¥kmakergata (barne- og ungdomsbok)
  • 1963 Emil i Lønneberget (barne- og ungdomsbok)
  • 1962 Karlsson pÃ¥ taket flyr igjen (barne- og ungdomsbok)
  • 1961 Jul i stallen (billedbok)
  • 1961 Lilibet sirkusbarn (billedbok)
  • 1960 Marikken (barne- og ungdomsbok)
  • 1959 Sunnaneng (barne- og ungdomsbok)
  • 1958 Barna fra BrÃ¥kmakergata (barne- og ungdomsbok)
  • 1957 Per Pusling flytter inn (billedbok)
  • 1957 Rasmus, Pontus og Trille (barne- og ungdomsbok)
  • 1956 Rasmus pÃ¥ loffen (barne- og ungdomsbok)
  • 1955 Lillebror og Karlsson pÃ¥ taket (barne- og ungdomsbok)
  • 1955 Kati i Paris (barne- og ungdomsbok)
  • 1954 Mio, min Mio (barne- og ungdomsbok)
  • 1954 Kati i Italia (barne- og ungdomsbok)
  • 1953 Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus (barne- og ungdomsbok)
  • 1953 Kati i Amerika (barne- og ungdomsbok)
  • 1952 Ingen steder som Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
  • 1951 Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig (barne- og ungdomsbok)
  • 1950 Kajsa Krabat (barne- og ungdomsbok)
  • 1949 Per Pusling (barne- og ungdomsbok)
  • 1949 Mye moro i Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
  • 1948 Pippi Langstrømpe gÃ¥r til sjøs (barne- og ungdomsbok)
  • 1948 Alle vi barna i Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
  • 1947 Pippi Langstrømpe gÃ¥r ombord (barne- og ungdomsbok)
  • 1946 Jul i Bakkebygrenda (billedbok)
  • 1946 Mesterdetektiven Blomkvist (barne- og ungdomsbok)
  • 1944 Pippi Langstrømpe (barne- og ungdomsbok)
  • 1944 Britt-Mari letter sitt hjerte (barne- og ungdomsbok)

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

  • Pippi og Sokrates: filosofiske vandringer i Astrid Lindgrens verden av Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad 2000
  • Astrid frÃ¥n Vimmerby av Lena Törnqvist, 1998
  • Astrid Lindgren och sagans makt av Vivi Edström, 1997
  • Astrid i vida världen av Kerstin Kvint, 1997
  • Grattis Astrid 90 Ã¥r av Rabén & Sjögren, 1997
  • Astrid Lindgren - Vildtoring och lägereld av Vivi Edström, 1992
  • Astrid Lindgren - en livsskildring av Margareta Strømstedt, 1977, 1999
  • Pippi LÃ¥ngstrump als Paradigma. Die deutsche Rezeption Astrid Lindgrens und ihr internationaler Kontext av Astrid Surmatz 2005

[rediger] Referanser

  1. ^ Satirens ABC - Sagan om Pomperipossa. Besøkt 2. januar 2008(2008-01-02 ).

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Astrid Lindgren – bilder, video eller lyd
Wikipedia:Anbefalte artikler
Anbefalt artikkel



aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -