Niob
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Niob, Nb, 41 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 5, 5, d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 8570 kg/m3, 6 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Metallisk grå |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 92,90638 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 145 (198) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 137 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 64 pm (ladning: +5) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Kr]4d45s1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 12, 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +3, +5 (svak syre) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 2741 K (2468°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 5017 K (4744°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 10,83 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 696,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 26,4 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 0,0755 Pa ved 2741 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 3480 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,6 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 265 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 6,93 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 53,7 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 670 kJ/mol 1388 kJ/mol 2422 kJ/mol 3700 kJ/mol 4884 kJ/mol 9910 kJ/mol 12100 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Niob er eit transisjonsmetall med kjemisk symbol Nb og atomnummer 41.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Charles Hatchett oppdaga grunnstoffet i 1801. Namnet niob vart vedteke av IUPAC i 1950. Grunnstoffet er òg kjend som columbium.
[endre] Førekomst
Niob finst ikkje i fri form i naturen, men i mineral som til dømes niobitt.
[endre] Produksjon
Niob har vore produsert ved Søve gruver.
[endre] Bruk
Metallet vert brukt i rustfritt stål og andre legeringar.
[endre] Reaktivitet
[endre] Sambindingar
Niob har vanlegvis oksidasjonstal 5 i sambindingar. Grunnstoffet dannar mellom anna halogenid og oksida Niob(II)oksid (NbO), Niob(IV)oksid (NbO2) og Niob(V)oksid (Nb2O5).
Niobsambindingar er giftige.
