Xhosa-krigene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xhosa-krigene var ni kriger mellom amaXhosa–folket og europeiske nybyggere fra 1779 til 1879 i det som nå er provinsen Eastern Cape i Sør-Afrika. Krigene førte til at xhosaene mistet det meste av sitt land.
Konkurransen mellom boerne og xhosaene om det gode beitelandet var intenst og trefninger ble krig. Selv om boerne hadde skytevåpen og derfor hadde en fordel, mislyktes xhosaene på grunn av at de ikke tok boernes ønske om å beskytte familiene sine med i betraktningen. Da britene gikk inn i Kappkolonien i 1806, ble det sendt styrker for å hjelpe boerne, og i 1811 begynte de å renske landet for xhosaer. Rundt 4000 britiske kolonister ble plassert ved Fish River.
Xhosaene ble utvist fra distriktet mellom Fish og Sundays kjent som Zuurveld. Dette distriktet ble så et slags nøytralt område. Men i en tid før 1811 hadde xhosaene tatt kontroll over det nøytrale området og lagt seg ut med kolonistene på nytt. For å kaste dem ut fra Zuurveld, gikk oberst John Graham ut i felten med en blandet styrke i 1811 for å iverksette sin plan av «nødvendig grad av terror.» Til slutt ble xhosaene drevet over på den andre siden av Fish. På stedet for oberst Grahams hovedkvarter vokste det frem en by som bærer hans navn, Grahamstown.
Det vokste frem vanskeligheter mellom myndighetene i Kappkolonien og xhosaene igjen i 1817. Den umiddelbare årsaken var et forsøk fra kolonimyndighetene på å skaffe tilbake noe stjålet kveg. 22. april 1817 angrep xhosaene Grahamstown, ledet av profethøvdingen Makana. Grahamstown ble holdt av en håndfull hvite styrker. Hjelp ankom tidsnok og fienden ble slått tilbake. Det ble da avtalt at landet mellom Fish og Keiskamma skulle være nøytralt territorium.
