William Booth
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| William Booth | |
|---|---|
 |
|
| Født | 10. april 1829 Sneinton, Nottingham, England |
| Død | 20. august 1912 (83 år) Hadley Wood, London, England |
William Booth (født 10. april 1829, død 20. august 1912) var Frelsesarmeens grunnlegger og første general.
Innhold |
[rediger] De første årene
William Booth var født i Sneinton, Nottingham England. Han var den eneste gutten i en søskenflokk på fire. Familien Booth var velstående etter den tids standard, men pga flere feilslåtte foretninger ble faren slått konkurs. I 1842 hadde ikke Samuel Booth råd til å ha sin sønn i skolen lenger og sendte ham i lære hos en pantelåner. Senere samme år døde Samuel Booth. Femten år gammel ble William Booth omvendt og uttalte de kjente ordene: "Alt som er i William Booth skal Gud ha". William Booth begynte straks å forsøke seg som lekpredikant i metodistkirken. Etter endt lærlingetid i pantelånerbutikken og dro han i 1848 til London. Han forsøkte å finne en annen jobb siden han mislikte jobben som pantelåner. Et år senere måtte han likevel igjen ta jobb i en pantelånerbutikk. Han forsøkte seg som lekpredikant i London også, men til sin store frustrasjon fikk han svært få oppdrag. I stedet begynte han å arrangere evangeliske møter ute i friluft. I 1851 gikk William Booth inn i "reformatorene" (Wesleyan Reform Union) og den 10. april 1852, på sin egen 23 årsdag, forlot han pantelånerbutikken for godt og begynte å jobbe ved reformatorenes hovedkvarter i Clapham. En måned senere ble han forlovet med Catherine Mumford som senere ble hans kone. I november 1851 ble William Booth ansatt som pastor ved reformatorenes kirke i Spalding i Lincolnshire.
[rediger] Giftemål og barn
William Booth og Catherine Mumford ble gift 16. juni 1855 i Stockwell Green Congregational Church. De fikk åtte barn sammen:
- Bramwell Booth (8 mars , 1856 – 16 juni, 1929).
- Ballington Booth (28 juli, 1857 – 5 oktober, 1940).
- Kate Booth (18 september, 1858 – 9 mai, 1955).
- Emma Booth (8 januar, 1860 – 28 oktober, 1903).
- Herbert Booth (26 august, 1862 – 25 september, 1926).
- Marie Booth (4 mai, 1864 – 5 januar, 1937).
- Evangeline Booth (25 desember, 1865 – 17 juli, 1950).
- Lucy Booth (28 april, 1868 – 18 juli, 1953).
[rediger] William Booth bryter med metodistene
William Booth ble raskt en anerkjent evangelist. Likevel ble han flere ganger sent som pastor til nye menigheter. I 1861 ved årskonferansen ble han igjen mot sin vilje beordret som pastor. Da han fikk beskjeden så han opp på sin kone Catherine som satt på galleriet. Hun reiste seg opp og ropte "Never!". William Booth reiste seg opp, bukket til forsamlingen, satte hatten på hodet, gikk ned midtgangen og traff der sin kone og sammen gikk de hånd i hånd ut fra årskonferansen. William Booth var nå i en kort periode frilansevangelist hos metodistene. Ganske snart fikk han ikke lov til dette heller, men fortsatte å ha evangeliske kampanjer der han ble invitert.
[rediger] Den kristne misjon
Den 2. juli 1865 startet Catherine og William Booth The Christian Revival Society (Kristen vekkelses forening) i Øst-London. De holdt møter på søndagene og målgruppen var Londons de dypest falne: alkoholikere, prostituerte og kriminelle. Snart skiftet de navn til Øst-London kristne misjon.
[rediger] Frelsesarmeen
I 1878 skiftet de navn igjen til Frelsesarmeen etter militær modell med uniformer, flagg og sin egen musikk, ofte kristne tekster til drikkeviser og annen populærmusikk. Dette ble starten på en av de største kristne vekkelser i moderne tid. Før sin død fikk William Booth se 1000 korps bli virkelighet i Storbritannia og at bevegelsen han startet spredde seg til 58 land og kolonier.
[rediger] Offentlig engasjement
Til tross for framgangen var organisasjonen veldig upopulær og møtte mye motgang både i form av pøbelbråk på møtene, men også fra offentlig hold ved arrestasjoner og fengsling av offiserer og soldater. Likevel fikk Frelsesarmeen stor innflytelse, ikke minst på grunn av sitt sosiale engasjement. Dette engasjementet startet etter at William Booth en sen kveld etter et møte passerte under Charing Cross Bridge. Der så han flere hundre mennesker sove ute. Neste dag tok han dette opp med sønnen Bramwell Booth og ga ham klar ordre: "Do something!". Dermed ble et lager kjøpt og det ble satt opp enkle senger, og et enormt arbeid hadde startet. Booth tok for eksempel initiativet til arbeidsledighetskontorer, heving av den seksuelle lavalder til 16 år, alternativ fyrstikkfabrikk fordi de eksisterende fabrikkene ikke tok hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Han var også en viktig pådriver for kvinners likestilling blant annet ved å fullt ut akseptere kvinnelige ledere i alle ledd i organisasjonen. Da William Booth i 1890 skrev boken om sosiale reformer: "In the Darkest England and the Way Out!" ble den tatt imot som en lærebok fordi bevegelsens resultater var med å gi bokens budskap troverdighet.
[rediger] De siste årene
I de siste årene av sitt liv opplevde William Booth at de negative innstillingene til armeen var totalt endret. Han ble akseptert av massene og møtte konger, presidenter og keisere. Han ble kjent som "Generalen". William Booth besøkte Norge mange ganger, og allerede før Frelsesarmeen var etablert i Norge, fikk han tale i Betlehem misjonsmenighets lokaler i Møllergata (1887). Norge var også et av de siste landene Booth besøkte i 1912.
83 år gammel ble Generalen "forfremmet til herligheten". Han var verdensleder for Frelsesarmeen helt til sin død og utpekte sin sønn Bramwell Booth som sin etterfølger. Tusenvis av mennesker fulgte ham til det siste hvilested i Abney Park Cemetery i Stoke Newington hvor han ble begravet ved siden av sin kone som døde allerede i 1890.
| Forgjenger: ingen |
General for Frelsesarmeen |
Etterfølger: Bramwell Booth |
[rediger] Sanger av William Booth
 |
Wikikilden: William Booth – originaltekst av eller om forfatteren |
[rediger] Bibliografi
- In Darkest England and the Way Out - Carlyle Press, London 1891
- Religion for Every Day - SA Book Department, London 1906
- The Founder Speaks Again - SP&S ltd, London 1960
- Words of William Booth – ed. Cyril Barnes - The Campfield Press, St. Albans 1975
- En stige til hellighet
- The Salvationist
- Sergeant major Do-your-best of Darkington (1906)
- The seven spirits, or what I teach my Officers (1907)
[rediger] Biografier
- Arnroth, Thomas. Blod og ild, historien om William Booth og Frelsesarméen. Hermon, 1994. ISBN 82-7341-351-9
- Collier, Richard. Generalen. Dreyer, 1987. ISBN 82-09-10412-8
- Ekenstierna, Fanny. William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger - Centralforlaget, Oslo 1935
- Friederichs, Hulda. The Life of General Booth - T. Nelson & Sons, London 1912
- Hattersley, Roy. Blood & Fire. William and Catherine Booth and their Salvation Army. Abacus Book, Great Britain, 1999. ISBN 0-349-11281-9
- Smith, J. Evan. Booth the Beloved - Oxford University Press, London 1949 ASIN: B0000CHT5T
