Vilfredo Pareto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vilfredo Pareto

Vilfredo Federico Damaso Pareto [vil'fre:do pa're:to] (født 15. juli 1848 i Paris – død 19. august 1923 i Geneve) var en fransk-italiensk sosiolog, økonom og filosof. Han regnes ofte som en av grunnleggerne av både sosiologien og sosialøkonomien, men har også bidratt innen statsvitenskapen, særlig gjennom sine studier av politiske eliter.

[rediger] Paretos eliteteori

Pareto gir en bred og en smal definisjon av elite. I bred forstand har enhver aktivitet en elite, der noen peker seg ut framfor de andre. I smalere forstand bruker han begrepet om de ledende innen politikken, den styrende eliten, som han deler i to grupper: Den ene er grunnleggende konservativ; den vil beskytte så vel maktposisjoner som rådende institusjonelle ordninger. Den andre er nyskapende, opposisjonell og mer brutalt pågående. Dette betyr at eliten ikke bare består av de som sitter ved makten, men også tidligere makthavere og framtredende opposisjonelle. Eliten omfatter de gruppene som de mektige til enhver tid rekrutteres fra. Påvirket av Machiavelli hevder Pareto at stabil samfunnsstyring forutsetter en kombinasjon av list og overtalelsesevne på den ene siden, og vilje til maktbruk på den andre. En herskende elite må være både “rev” og “løve”. Historiens dynamikk består i følge Pareto i at en løve-elite, beredt til å benytte vold, griper makten. Som følge av dens manglende evne til å fremme samtykke, må revene etter hvert få plass blant de styrende. Når de til slutt helt har erstattet løvene, blir et nytt løvekupp aktuelt. Dette er grunnlaget for Paretos tese om elitesirkulasjon, den evige veksling mellom en systembevarende og en nyskapende elite, der de egenskapene som utvikles gjennom konsolidering av posisjoner står i strid med de egenskaper som maktens erobring krever.

Som økonom er Paretos navn knyttet til økonomisk effektivitet. En tilstand er pareto-optimal hvis ingen kan få det bedre uten at noen samtidig får det verre.