Videregående opplæring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Videregående opplæring er utdannelses nivået over grunnskolen. Institusjoner som driver videregående opplæring kalles videregående skoler. Videregående opplæring er en del av den norske grunnopplæringen, men videregående opplæring er ikke en del av grunnskolen. Videre omfatter videregående opplæring både opplæring i bedrift og skole. Personer som går på en videregående skole kalles elever, mens en person som tar opplæring i bedrift kalles lærling. Offentlig videregående opplæring drives og eies av fylkeskommunene. I offentlig videregående opplæring undervises det etter læreplanen "Kunnskapsløftet" som blei innført høsten 2006.
[rediger] Kompetanse
Videregående opplæring er veien til mange ulike former for kompetanse. Man deler videregående opplæring gjerne opp i studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
I de studieforberedende utdanningsprogrammene (Studiespesialisering med realfag, samfunnsfag økonomi, og språkfag og med formgivning, Idrettsfag og Musikk, dans og drama) kan man etter vanligvis tre års opplæring i skole oppnå studiekompetanse. Studiekompetanse deles gjerne inn i to former, generell studiekompetanse og spesiell studiekompetanse, der den spesielle gjerne inneholder en fagkombinasjon med realfag. Man trenger generell studiekompetanse for å søke på de fleste studier i høyere utdanning (universiteter og høyskoler), men noen krever det ikke (f.eks. yrkesfaglærerutdanning) mens andre krever spesiell studiekompetanse (f.eks. medisin, odontologi). Å ta realfag på skole kan gi ekstrapoeng. Det er dessuten foreslått at språkfag, unntatt engelsk, skal kunne gi ekstrapoeng.
Det er også andre måter å skaffe seg studiekompetanse på. En måte er etter 23/5-regelen, der man bare trenger å ta 6 bestemte fag for å oppnå studiekompetanse. For å kunne få studiekompetanse etter denne regelen må man ha fylt 23 år og ha 5 års erfaring fra skole eller arbeid. En annen måte å skaffe seg studiekompetanse på er å ta mange fag som privatist (lese på egenhånd og gå opp til eksamen mot betaling). Man kan også realkompetansevurdere seg eller ta allmennfaglig påbyggning hvis man har to år på skole fra et yrkesfaglig utdanningsprogram. Ellers oppnår man generell studiekompetanse etter å ha tatt en av de treårige utdanningene medier og kommunikasjon eller naturbruk.
I yrkesfaglige utdanningsprogram kan man vanligvis oppnå fagbrev eller svennebrev. Svennebrevet gis vanligvis til de som får bestått i håndverksmessige fag, mens andre typer yrkesfag fører som ofte fram til fagbrev. Man kan enkelte steder også få kompetansebevis på kompetanse man har opparbeidet seg på et lavere nivå. Tar man sikte på kompetanse på et lavere nivå i videregående opplæring kalles man lærekandidat.
[rediger] Rettigheter
Etter å ha fullført grunnskolen har man som regel rett til å begynne i videregående opplæring. Det finnes en egen "ungdomsrett" som skal sikre at personer som har fullført grunnskolen skal få plass i videregående opplæring. Denne retten gjelder for ungdommer som er fra 15-24 år. Personer som begynner i videregående opplæring med ungdomsrett har rett til 3 år med videregående opplæring. Det er også mulig å ta to "pauseår" men fortsatt ha rett til tre år videregående opplæring på ungdomsrett. Man bruker bare av ungdomsretten sin hvis man er elev ved en videregående skole som følger nasjonalt fastsatte læreplaner. Hvis man gjør omvalg har man rett til ett ekstra opplæringsår. Man har på ungdomsrett rett til å komme inn på et av tre prioriterte utdanningsprogrammer, men hvilken skole man kommer inn på er man ikke garantert.
Voksne, som ikke har ungdomsrett, kan også søke om plass i videregående opplæring, men som voksen uten ungdomsrett har man da vanligvis et noe mer begrenset tilbud. Allikevel er fylkeskommunen forpliktet til å opprette et noe større plassomfang enn det avgangskullet i grunnskolen skulle tilsi. Det er i de fleste tilfeller voksenopplæringen som tar seg av å utdanne voksne som ønsker videregående opplæring. Hvis man er født før 1. januar 1978 har man dessuten lovfestet rett (voksenrett) som sikrer at man får fullføre en videregående utdanning gratis hvis man har fullført gunnskolen fra før.
Personer som har rett til videregående opplæring på særskilte vilkår kan få lov til å ta videregående opplæring over en femårsperiode, på ungdomsrett, hvis de starter rett etter ungdomsskolen. For å kunne vurderes på særskilte vilkår må det legges ved en uttalelse av Pedagogisk-Psykologisk-Tjeneste.
Alle fylkeskommuner har en egen Oppfølgingstjeneste. Denne tjenesten er for ungdommer til og med 21 år som ikke gjør bruk av ungdomsretten sin, avslutter opplæring uten formell kompetanse og som ikke har en jobb å gå til. Oppfølgingtjenesten har ansvaret for å hjelpe overnevnte grupper med å finne en jobb eller utdanning som passer den enkelte. Målet når det gjelder ttdanningstilbud er at de i så stor grad som mulig skal føre fram til formell kompetanse.
For å komme inn i videregående opplæring må man søke gjennom nettstedet vigo.no. Når man søker videregående opplæring søker man på tre prioriterte ulike utdanningsprogram, med tre skolealternativer for hvert utdanningsprogram. Fristen for å søke videregående opplæring er 1. februar for de som søker på særskilt grunnlag og 1. mars for de som søker på ordinært grunnlag. Man kan også søke skriftlig etter at fristen har gått ut, men da stiller man bak de som har overholdt fristen.
