Viborg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For byen i Russland, se Vyborg
Viborg er en av de eldste byene på Jylland i Danmark. Byen hadde 34 114 innbyggere 1. januar 2006 og innbyggertallet for hele Viborg kommune (arealmessig Danmarks største) er på 90 518 innbyggere (2006). Byen er administrasjonssentrum i Region Midtjylland (tidligere i det mindre Viborg amt) og Viborg kommune. Den var hovedsamlingsstedet i regionen fra Knud den Stores tid på 1000-tallet. Magnus den Gode ble hyllet i 1042 på tinget i Viborg, som frem til midten av 1600-tallet var med på å utpeke kongene.
Innhold |
[rediger] Historie
Navnet på byen er endret mange ganger, fra Wibiærgh og Wybærgh til Wiburgh samt det latisnke navnet Wibergis. «Borg» kommer av at byen ligger høyt i terrenget, og det var et mye brukt sted for gudedyrkelse. Fra gammelt av betyr «vi» det samme som helligdom.
I middelalderen hadde byen en voldgrav på sør-, nord- og vestsiden, mens sjøene omkranset byen på østsiden. Det var fem inngangsporter til byen, ved Skt. Mathias Gade, Skt. Mikkels Gade, Skt. Hans Gade, Skt. Mogens Gade og Skt. Ibs Gade.
Hans Tausen var bosatt i Viborg i fra 1525-1529. Han holdt til på Gråbrødre Kloster, og i 1836 ble det reist en minnesten for «Reformationen», utført av bildehuggeren H.E. Freund.
Frem til 1848 holdt Stænderforsamling til der, og siden kom andre institusjoner til byen som Kreditforeningen og Hedeselskabet. I 1864 ble jernbanestrekningen mellom Viborg og Skive åpnet. Det første sporet gikk ved Søndersø, men i 1896 ble banen flyttet til sør-vest for byen og det nye sporet ble opført samme år på nåværende strekning.
Byen huser Landsarkivet for «Nørrejylland». Bygningen, som stod ferdig i 1891, ble oppført av arkitekten Hack Kampmann.