Varangerhunden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Varangerhunden (Canis lupus varangensis, Canis familiaris varangensis) er det eldste bevis man har for tamhunder i Norge. Varangerhunden, som med stor sikkerhet var en spisshund, ble funnet i Sør-Varanger og er datert ca. 5 000-7 000 år tilbake i tid. Man antar at hundetypen må ha vært ganske vanlig på Nordkalotten en gang i tiden. Kanskje er den en etterkommer av torvhunden.
Funnet av varangerhunden viser en rekke fellestrekk med den opprinnelige lapphunden. Et av disse fellestrekkene er at begge mangler 2. premolar på begge sider i overkjeven, et særtrekk de forøverig deler med norsk lundehund som også har andre fellestrekk med denne nordiske urhunden.
