Underjordisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De underjordiske er betegnelsen på vesener som, i folketroen, tenkes å leve under jorden; ofte nær menneskenes gårder og setre. De betegnes med mange navn. Av flertallsbetegnelser her til lands har man f eks de hulde, huldrefolket, haugfolket, trollene og tussene. Entallsbetegnelser er bl. a. gardvorden, gardruden, haugebonden, haugebuen, haugkallen, tuftekallen, huldregubben, huldra, tomten, trollet og nissen. Oldnorske nevne var jardbu og jardbuar.

Forestillingene om de underjordiske er sammensatt, og endrer seg i tid og rom. Opprinnelig dreier seg om en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorden etter døden. De døde holdt man seg inne med og man ofret til dem for å sikre gode levekår.

I møte med mer avanserte religioner som f eks kristendommen har forestillingene om de underjordiske endret seg. Fra å være gode og hjelpende vesener ble de utøy man måtte passe seg for. Kors og klokkeklang blir her omtalt som gode hjelperåder.

Mye av den overleverte fortellertradisjonen som ble nedtegnet i stort mon fra 1800-tallet og utover, viser et troskompleks vedr de underjordiske som ligger i et mellomskikt av de to over nevnte forestillingene. På den ene siden kan de plage og forfølge mennesker (se poltergeist, skrømt, bergtaking), spesielt hvis folk krenker deres rettigheter. Respekterer og hjelper man dem, kan de underjordiske imidlertid være til hjelp og støtte.

Gjennom de seneste to hundreår er forestillingene om de underjordiske dels utviklet i en noe rosaromantisk utgave, jf f eks de mange erotiske fortellingene om "huldra". I senere tiår er det kanskje komersialiseringen som i hovedsak har fått styre utviklingen vedr forestillinger om underjordsfolket. Den nå så utbredte forestillingen om at de er så små, henger nok blant annet sammen med de mange turistutgavene av nisser, tusser og småtroll.

Likevel er bestandigheten i forestillingene overraskende stor. Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen på julekvelden henger sammen med den opprinnelige dyrkingen av og ofringen til forfedrene.