Thasos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Thasos Θάσος

Beliggenhet
Thasos Thasos på kartet over Hellas
Periferi	Øst-Makedonia og Thrakia
Prefekturer	Kavala
Provins	Mal:Provins}
Befolkning	13 765 (2001)
Bybefolkning	{{{bybefolkning
km²

Befolkningstetthet	36 /km²
Befolkningstetthet by	{{{befolkningstetthet_by}}} /km²
Postnummer	640 04
Områdenummer	25930
Bilnummer	KB
borgermester	{{{borgermester}}}
Hjemmeside	[http://thassos.gr thassos.gr]

Thasos (gresk: Θάσος, osmansk: طاشوز Taşöz) er ei øy i det nordlige Egeerhavet, nær kysten til Thrakia og sletten til elven Nestos, som i osmansk tid het Kara–Su.

Thasos fra verdensrommet, april 1993.

Det høyeste punktet på Thasos er Ypsario (1045 moh).

De viktigste landbruksproduktene på øya er honning og olivenolje i tillegg til vin, oppdrett av sauer og geiter, foruten fiske. Andre foretak inkluderer tømmer og turisme. Gruveindustrien produserer marmor, særlig i Panagia–området hvor et av fjellene nær det thrakiske hav har et stort marmorbrudd. Et antikt marmorbrudd ses ytterst på den fredede halvøen Aliki.

[rediger] Historie

[rediger] Antikken

Øya ble bosatt tidlig av fønikerne, sannsynligvis tiltrukket av dets gullgruver. De grunnla et tempel for guden Melqart som grekerne identifiserte som «Thasianske Herakles», og fønikernes kult smelter etterhvert sammen med den tilsvarende for Herakles da øya ble hellenifisert ^[1].

Tempelet eksisterte fortsatt på historikeren Herodots tid ^[2]. Et eponymisk Thasos, sønn av Føniks – eller av Agenor, slik pausanianerne rapporterte – skal etter sigende ha vært fønikernes leder og gitt navn til øya.

I enten år 720 eller 708 f.Kr. kom den en gresk bosetning fra Paros, en annen øya i Egeerhavet. Det var en i en krig som parianske kolonistene hadde mot saianerne, en trakisk stamme, hvor poeten Arkilokos kastet vekk sitt skjold. Grekernes makt strakte seg til fastlandet hvor de eide gullgruver som var mer verdifull enn de på øya. Fra disse kildene fikk thasianerne stor rikdom, deres årlige utbytte talte opp til 200 eller selv 300 talenter. Herodot, som besøkte Thasos, sa at de beste gruvene på øya var de som blitt åpnet av fønikerne på den østlige siden av øya vendt mot Samothraki.

[rediger] Referanser

^ «Thasosianerne, som er fønikere av avstamming, og seilte fra Tyr, og fra Fønikia generelt, sammen med Thasos, sønn av Agenor, på leting etter Europa, dedikerte et Olympia for Herakles, sokkelen foruten avbildningen var av bronse. Bildets høyde er ti armers lengde, og han holder en klubbe i sin høyre hånd og en bue i sin venstre. De fortalte meg på Thasos at de pleide å dyrke den samme Herakles som i Tyr, men etterpå, da de ble inkludert blant grekerne, overtok de dyrkelsen av Herakles, sønn av Amfitryon» (Pausanias; 5.25.12. Oversatt av Wikipedia).
^ «I ønsket om å få den beste informasjonen som jeg kunne om disse forholdene gjorde jeg en sjøreise til Tyr i Fønikia etter å ha hørt at det var et tempel for Herakles på det stedet som ble holdt meget høyt i ære. Jeg besøkte tempelet, og fant det rikt utsmykket med et antall av offergaver, blant dem var det to søyler, den ene av rent gull, den andre av smaragdos, skinnende med stor glans om natten. I en samtale som jeg hadde med prestene spurte jeg om hvor lenge siden deres tempel ble bygget, og fant av deres svar at de også adskilte seg fra hellenerne. De sa at tempelet ble bygget på den samme tiden som da byen ble grunnlagt, og at grunnleggelsen av byen skjedde for 2 300 år siden. I Tyr merket jeg meg et annet tempel hvor den samme guden ble dyrket som den thasianske Herakles. Jeg dro deretter til Thasos hvor jeg fant et tempel for Herakles som hadde blitt bygget av fønikerne som koloniserte øya da de seilte ut på leting etter Europa. Selv om dette var fem generasjoner tidligere enn den tiden da Herakles, sønn av Amfitryon, ble født i Hellas. Disse undersøkelsene viser like ut at det er gammel gud Herakles, og min egen mening er at de hellenere opptrer klokt som bygger og vedlikeholder to templer for Herakles, det ene hvor Herakles blir dyrket kjent ved navnet av en olympier, og har offer gitt ham som en udødelig, mens i det andre blir æresvisninger gitt som er i henhold til en hero.» (Histories 2.44.. Oversatt av Wikipedia.)