Tandbergs Radiofabrikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tandbergs Radiofabrikk ble etablert i 1933 av sivilingeniør Vebjørn Tandberg. I sin storhetstid hadde selskapet fabrikker på Kjelsås, Notodden, Kjeller, Skullerud og Haddington (England)
Det ble produsert radioer, datautstyr, språklaboratorier, fjernsyn, båndspillere og stereoutstyr.
[rediger] Historie
Radiofabrikken startet med tre ansatte i lokaler i Kongens gate 15, Oslo, i 1933. Den ble raskt utvidet, og flyttet til Folkets hus i Schleppegrellsgate 32. I 1951 ble den bygget en stor fabrikk på 9600 kvm på Kjelsås.
Båndopptakere ble tidlig en suksess for firmaet; den første modellen het TB1, og var en stor suksess. Dette var en to-spors maskin som medførte at man måtte snu båndet for å spille på det andre sporet. Fordelen med nesten alle Tandbergs maskiner var at det i stor grad var mekanisk overføring av alle vitale deler. Det ble tidlig benyttet PVC-bånd til disse maskinene. (polyvinylclorid) Da FM-radio ble innført i Norge, ble radioen Sølvsuper introdusert, også med stor suksess. Bedriften ekspanderte utover hele 1950- og 60-tallet, men møtte etter hvert større konkurranse fra utlandet.
Radiofabrikken Radionette fikk problemer, og ble fusjonert med Tandberg i 1972 etter statlig innblanding. Selve radiofabrikken ble erklært konkurs i desember 1978, men konkursen ble gjort opp med full dividende til alle kreditorer. Grunnleggeren Vebjørn Tandberg tok sitt eget liv i august 1978, fire måneder før konkursen. Det fins i dag en rekke firmaer som viderefører tradisjonene fra radiofabrikken.
[rediger] Kjente varemerker
- Corona
- Tommeliten
- Sølvsuper
- Huldra
- Batterisuper
