Tai Chi Chuan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tai Chi Chuan eller Taijiquan, også kjent som Tai Chi eller Taiji, er en Indre Kampsport (kampkunst) fra Kina. De to andre indre kampsportene er Baguazhang og Xingyiquan.
Det er mange stilarter innen Tai Chi Chuan, selv om de fleste er enige om at de er alle basert på systemet lært av Chen familien til Yang familien i 1820. Det kan være viktig å merke seg at navnet Tai Chi Chuan er relativt nytt og at de tidligere utøverne av kampsporten ikke lett ville kjent igjen hverken navn eller form på mye av det som idag går for å være Tai Chi. De fleste stilartene er oppkalt etter personen som lagde dem. De mest kjente er: Yang, Chen, Sun, Wu/Hao og Wu. Noen av disse har undergrupperinger igjen.
Tai Chi er en kampsport hvor bevegelsene ofte blir praktisert som terapi for å bedre helse og livslengden, noen ganger i den grad at all tilknytting til kampsport blir ignorert. Tai Chi er ansett som en myk kampsport, en kampsport der dyp avslapping eller mykhet i musklene (spesielt i overkroppen) blir brukt i stedet for å anspenne dem. Tai Chi bruker for det meste musklene i bein, hofter og midje til å generere kraft da disse er mye sterkere enn musklene i armene. Disse anspennes heller ikke, fokus er på vektomplassering og momentet dette fører med seg.
Fokus i kamp ligger i å absorbere/parrere motstanderens angrep slik at det ikke har noen effekt, for å så benytte seg av den strategisk overlegene posisjon denne taktikken har ført til for å angripe.
Tai Chi trenes veldig sakte til å begynne med. Dette sørger for at utøveren får med seg en haug med detaljer som man ellers hadde gått glipp av hadde man gått igjenom øvelsene hurtig. Tai Chi er veldig krevende og man bruker mye tid bare på å få det grunnleggende inn. Typisk 2 år eller mer avhengig av individet. Denne strategien betaler seg i det lange løp da utøveren vil få en god kjennskap til systemet og ikke minst sin egen kropp.