Straffesparkkonkurranse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Straffesparkkonkurranse er en metode som benyttes for å avgjøre uavgjorte kamper i fotball. Vanligvis blir straffesparkkonkurranse kun benyttet i cupkamper eller andre kamper hvor det skal kåres en vinner – og da etter at det ikke har falt noen avgjørelse etter 120 minutters spill (ordinær tid pluss ekstraomganger).

Straffesparkkonkurranser blir vanligvis gjennomført på følgende måte: Hvert lag skyter fem straffespark, og det laget som har scoret flest mål har vunnet. Hvis det ene laget har fått en uoppnåelig ledelse, kan straffesparkkonkurransen avsluttes før begge lagene har skutt fem ganger. Ingen spiller kan skyte mer enn én gang før eventuelt alle de andre spillerne på laget også har skutt.

Hvis stillingen fortsatt er uavgjort etter at begge lag har skutt fem straffer, fortsetter straffesparkkonkurransen etter «sudden death»-prinsippet. Begge lag skyter én straffe hver, og når det ene laget scorer, mens det andre laget bommer er kampen avgjort. Enkelte ganger kan dette føre til svært langvarige straffesparkkonkurranser. I Europamesterskapet i 1980 vant Tsjekkoslovakia 9-8 på straffer over Italia i turneringens bronsefinale.

I 1987 ble alle uavgjorte kamper i den norske serien avgjort på straffer. Vinneren av straffekonkurransen fikk to poeng, mens det tapende laget fikk ett poeng. Denne ordningen ble fjernet etter én sesong.