Støping
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Andre betydninger: Støping (folkemedisin)
Støping er en prosess hvor et materiale helles i en form mens det er i flytende tilstand. Materialet størkner, eller herder, til fast tilstand og får en fasong som er bestemt av forma. Støping brukes både i industrien og innefor kunstneriske fag for å lage en eller flere kopier av en gjenstand. Fordelen med støpeprosessen er at man kan produsere kompliserte gjenstander med relativt lite arbeid.
Støping brukes innenfor en rekke områder og for en rekke ulike materialer. Det er vanlig å støpe metaller som støpejern, stål, aluminium, messing og bronse. Termoplaster kan også smeltes til flytende tilstand før det støpes. Andre plaster som epoxy samt materialer som betong og gips støpes i kald tilstand, og vil herde istedenfor størkne i forma. Innenfor næringsmidler brukes støping blant annet for å produsere sjokolade.
Å støpe i ulike metaller er en teknikk som kan dateres 5000 år tilbake. I Norge finnes rike mineralforekomster, og dette har bidratt til en omfattende støperivirksomhet. Blant andre ting kan nevnes støpejernsproduksjon fra 1579, og produksjon av støpejernsovner fra midten av 1600-tallet.
Noen støpeprosesser
- Sandstøping
- Kokillestøping
- Kontinuerlig støping
Noen verktøy
- Smelteovn
- Smeltedigel - en beholder hvor materiale smeltes
- Digelutløfter - en tang for å løfte smeltedigelen ut av ovnen
- Øse - håndholdt digel, finnes i varianter som for eksempel kokilleøse
- Lansett - et skjeformet redskap for å bearbeide en sandform
- Slippmiddel - et kjemisk middel for å få det ferdig støpte produktet til å slippe formen
[rediger] Se også
- Eidsfos Jernverk
- Modellsnekker
- Nauen klokkestøperi
