Sovjetunionens riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sovjetunionens statsvåpen ble tatt i bruk i 1925 og var med mindre variasjoner i bruk til statens sammenbrudd i 1991. Teknisk sett var det et nasjonalemblem snarerer enn et statsvåpen, ettersom emblemet ikke følger de heraldiske regler. Det sentrale motiv er hammer og sigd med jordkloden som bakgrunn, over en oppgående sol. Disse symbolene er flankert at to kornnek, omviklet av et bånd med teksten «Proletarer i alle land, foren dere» på de offisielle språk i alle sovjetrepublikkene. Antallet viklinger og innskrifter varierte etterhvert som antallet republikker forandret seg.

Sovjetunionens statsmeblem ble forbilde for emblemene til de fleste kommunistiske stater som ble oppretter i tiden etter annen verdenskrig. De kjennetegnes av et sentralt felt med et nasjonalt eller politisk symbol, innrammet av to sammenbundne kornnek eller grener som refererer til agrar fruktbarhet. I tillegg til de kommunistiske statene innførte republikken Italia et statssymbol av samme type da kongedømmet ble avskaffet.

Etter at kommunistregimene i Øst-Europa brøt sammen omkring 1990, har alle avskaffet de sovjetinspirerte statssymbolene, og de fleste har gjeninnført tradisjonelle heraldiske riksvåpen, ofte identiske med førkrigstidens. Kongekroner og andre monarkiske symboler har i mange tilfeller fulgt med, selv om ingen av statene har gjenopprettet monarkisk styreform. Også Sovjetunionens viktigste etterfølgerstat Russland har gjeninnført de heraldiske symbolene fra før 1917, inkludert tsardømmets kroner. Hviterussland innførte etter Sovjetunionens oppløsning et heraldisk statsvåpen (i prinsippet identisk med Litauens), men gikk i 1995 tilbake til sovjettidens statssymbol og flagg.

Kina, Vietnam og Laos er eksempler på stater som fremdelse bruker sovjetinspirerte statssymboler.