Smie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Smia var det huset på gården der det ble arbeidet med bearbeiding og reparasjon av jerngjenstander.
Ikke alle gårder holdt seg med egen smie, men større gårder og de fleste grender hadde enten egen smed eller tok mot omreisende, som arbeidet i smia.
Av hensyn til brannfaren, lå ofte smia litt avsides i forhold til de øvrige driftsbygninger.
I smia fant man en esse, med luftpumpemekanisme (fra gammelt av: blåsebelg, siden: vifte). Lufta ble blåst opp gjennom en haug glødende kull. I gloa la man det jernstykket som skulle bearbeides, til det var blitt passe varmt til å bli hamret ut til hva det var ment å bli. Uthamringen foregikk på en ambolt ved hjelp av forskjellige hammere, meisler og tenger. Spiker ble laget ved å drive og trekke emnet gjennom stadig tynnere hull. Jernkvaliteten satte grenser for hvor tynn tråden kunne bli.
I gårdssmia ble det smidd spiker, hestesko ,hengsler og beslag, samt reparert de jernredskaper som lot seg reparere. Flinke smeder laget dessuten kniver, ljåer og andre redskaper, og var sysselsatt med dette på helårsbasis.
Byer og tettsteder hadde sine smier, både fordi hestene trengte sko, men også for tønnebånd,kniver, småverktøy, metallreparasjoner og annet. Langt tilbake i tid, kunne det hende at smedene trakk verketenner - de hadde jo tengene.
Andre smier var knyttet til industrien, som for eksempel på skipsverft og fabrikker, hvor der ofte var bedre og mere utstyr. Man foretok reparasjoner samt smidde erstatningsdeler. Ofte ble området eller lokalet kalt maskinverkstedet, der essen og ambolten var en viktig del.
