Slalåm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slalåm er opprinnelig et norsk uttrykk fra Telemark.
De første skiløperne i Morgedal skilte løypene sine mellom slalåm, ufsilåm og uvyrdslåm. Slalåm var betegnelsen på en slak låm (bakke), mest for unger og kjerringer. Ufsilåm var en bratt låm med ett hinder som kunne være hopp, gjerde, vanskelig unnamanøver, juv, fjellskrent (som ikke sjeldent kunne være opp mot 10 meter høye) med mer. Uvyrdslåm var ei låm som startet langt oppe og inneholdt mange av disse hinderne.
Slalåm i moderne form er en konkurransegren i alpin skiidrett som går ut på at utøveren må ta seg ned en bakke og passere mellom oppsatte porter.
Nest etter Telemarkskjøring regnes slalåm som den mest tekniske av de alpine skidisiplinene fordi det er i denne grenen portene står tettest, det vil si med kortest avstand mellom hverandre. Svingene slalåmkjøreren må ta gjennom portene blir derfor hurtige og korte.
Øvelsen har stått på det olympiske programmet siden OL 1948 i St. Moritz.
[rediger] Se også
1948: Edy Reinalter 1952: Othmar Schneider 1956: Toni Sailer 1960: Ernst Hinterseer 1964: Josef Stiegler 1968: Jean‑Claude Killy 1972: Francisco Fernández Ochoa 1976: Piero Gros 1980: Ingemar Stenmark 1984: Phil Mahre 1988: Alberto Tomba 1992: Finn Christian Jagge 1994: Thomas Stangassinger 1998: Hans Petter Buraas 2002: Jean‑Pierre Vidal 2006: Benjamin Raich
1948: Gretchen Frazer 1952: Andrea Mead‑Lawrence 1956: Renée Colliard 1960: Anne Heggtveit 1964: Christine Goitschel 1968: Marielle Goitschel 1972: Barbara Cochran 1976: Rosi Mittermaier 1980: Hanni Wenzel 1984: Paoletta Magoni 1988: Vreni Schneider 1992: Petra Kronberger 1994: Vreni Schneider 1998: Hilde Gerg 2002: Janica Kostelić 2006: Anja Pärson