Slaget ved Lepanto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Lepanto
Konflikt:
{{{underskrift}}}
Koordinater:	{{{koordinater}}}
Dato:	7. oktober 1571
Sted:	Lepanto, Det Joniske Hav
Resultat:	kristen seier
Casus belli:	{{{casus}}}
Territorieforandringer:	{{{territorie}}}
Parter
Den hellige liga	Det osmanske rike
Kommandanter
Don Juan de Austria	Ali Pasa
Styrke
212 skip	280 skip
Tap
9000 mann, 12 skip	30 000 mann, 240 skip
{{{notater}}}

Slaget ved Lepanto fant sted den 7. oktober 1571 mellom det kristne Europa organisert i den hellige liga, og de osmanske tyrkerne. Slaget endte med en klar kristen seier og markerte slutten på tyrkernes ekspansjon rundt Middelhavet.

[rediger] Bakgrunn

I 1566 døde den osmanske sultanen Soliman II. Han etterfølger Selim II ønsket å fortsette farens pågående utenrikspolitikk, og bestemte seg for å ta kontrollen over Kypros. Kypros lå på denne tiden under Republikken Venezia, og da det venetianske rådet avviste det tyrkiske ultimatumet om å overgi øya erklærte sultanen krig.

Under ledelse av pave Pius V ble en liga til forsvar for kristenheten dannet. Den viktigste bidragsyteren til denne ligaen ble den spanske kongen Filip II. Kongens bror, Don Juan de Austria, ble utnevnt til øverstkommanderende for ligaens flåte.

[rediger] Styrkene

På den kristne siden deltok styrker fra Spania, Republikken Venezia, Kongedømmet Napoli, Kirkestaten, Republikken Genova, Savoie og Malteserordenen, i tillegg til skip som deltok på privat initiativ. De kristene styrkene besto av 13 000 sjømenn og 43 000 roere, i tillegg til 30 000 spanske infanterister. Dessuten deltok en stor mengde tyske og italienske leiesoldater og frivillige. Hovedstyrken ble ledet av habsburgeren Don Juan, i tillegg til en reservestyrke som ble ledet av Alvaro de Bazán.

De tyrkiske styrkene ble ledet av Ali Pasa. Tyrkerne var overlegne i antall skip, men mange av de tyrkiske skipene var av en lettere type enn de europeiske. De tyrkiske sjøfolkene var regnet som erfarne og dyktige, men i antall soldater var osmanerne underlegne. Tyrkerne var også støttet av en piratflåte, ledet av Uluj Ali.

[rediger] Slaget

Slaget ved Lapanto: Freske av den venetianske maleren Fernando Bertelli, 1572. Museo Storico Navale, Venezia.

Slaget begynte med en manøver av Uluj Ali som utflankerte de kristne styrkene, noe som førte til at Alis styrker kunne erobre seks skip fra Malteserordenen. Alvaro de Bazán kom imidlertid de pressede kristne til unnsetning, og fikk kastet Alis styrker tilbake.

Senere i slaget gikk de kristne styrkene inn for å borde det tyrkiske flaggskipet. Etter harde kamper med de tyrkiske janitsjarene måtte de spanske troppene avbryte angrepet to ganger, men tredje gang var angrepet vellykket. Ali Pasa ble drept, og hodet hans ble satt på en stake på det spanske flaggskipet. Dette bidro til å svekke de resterende tyrkiske styrkenes moral.

En viktig faktor i seieren var den nye venetianske skipstypen galeasen. De seks galeasene som deltok i salget var tungt bestykket med artilleri, og var så høye at tyrkerne ikke greide å borde dem.

[rediger] Eksterne lenker

• Diktet «Lepanto» av Gilbert Keith Chesterton (engelsk)