Slaget på Solent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget på Solent
Konflikt: Del av den italienske 1542-krigen
{{{underskrift}}}
Koordinater:	{{{koordinater}}}
Dato:	18-19. juli 1545
Sted:	På Solent kanal mellom Isle of Wight og England mot Spithead
Resultat:	Uavgjort, strategisk sett seier for England
Casus belli:	{{{casus}}}
Territorieforandringer:	{{{territorie}}}
Parter
England	Frankrike
Kommandanter
Admiral John Dudley, viscount Lisle	Admiral Claude d`Annebault
Styrke
80 ( 160 ) skip med 12 000 soldater	130 ( 300 ) skip med 30 000 soldater
Tap
Små, kun et storskip, Mary Rose gikk tapt	Små.
{{{notater}}}

Slaget på Solent er et av de største maritime sammenstøter mellom England og Frankrike noensinne med hele 460 farkoster innblandet i operasjonene det året 1545 selv om bare en mindre del var krigsskip og enda færre var i skarp strid. Slaget på Solent i effekt var et engelsk invasjonsforsvar mot et fransk forsøk på å invadere England via Portsmouth som base for Royal Navy.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Året 1545 3 Invasjonsforsøket 4 Taktikkene 5 Slaget 6 Etterspillet 7 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

De Italienske krigene 1495-1559 fulgt til en rivalisering mellom stormakter i Europa og ledet til flere konflikter mellom England under den ærgjerrige Henrik VIII av England og Frankrike. Da Henrik 8 valgt å brøt med pavestolen og etablere egne kirkeorganisasjon som siden skulle blir en reformasjonskirke, setter han seg mot de katolske maktene på kontinentet. Pavestolen forsøkt først forgjeves å kalt sammen et korstog. Eksplosjonen kom i Skottland da konge Jakob V av Skottland døde i 1542, etterlatt seg sin datter Maria på seks år alder- først sluttet skotterne fred med England, så brøt man enighetene ved å forlovet Maria til dauphin Frans II av Frankrike. Henrik 8 kunne ikke ignorere en gjentakelse av den århundregamle alliansen og erklære krig mot begge land i 1544, sende en ekspedisjon inn i Skottland som sies å være spesielt ondskapsfullt i herjingene.

Henrik 8 samle til seg 40 000 mann og allierte seg med keiser Karl V av det tysk-romerske rike og Spania for deretter å angripe Boulogne som blir inntatt- idet nyheten om en separatsfred kom. Karl 5. hadde inngått en fredsavtale med Frankrike som nå vende sin full makt mot England. Henrik 8 visst at hans hær kunne ikke stå mot et samlet Frankrike og trakk seg tilbake over Kanalen. Boulogne blir siden satt under beleiring mens begge parter begynner å ruster opp store flåtestyrker av både krigsskip, arresterte farkoster og leiede fartøyer fra mange steder i Europa for året 1545.

[rediger] Året 1545

Dette året var en stor krise for Henrik 8 dersom skottene vant Slaget ved Ancrum Moor i februar så en skotsk trussel var blitt levende på ny, med en stor invasjonsstyrke samlet ved april til mai 1565 omkring utmunningen av Seinen- fant han seg i en tofrontskrig. I mars hadde deler av den franske galeiflåten under Antoine Escalin og Leo Strozzi med 25 skip kommet til Etaples fra Marseille, en eskadre inkludert galeier var sendt til Skottland og ved mai samler admiral d`Annebaut minst 300 fartøyer på Le Havre, Harfleur, Honfleur og andre havner ved Seinen. Til å begynne med skulle den store flåten blokkere Boulogne fra engelsk assistanse, men kong Frans I av Frankrike vil utnyttet det for en invasjon av England.

Lord Lisle var klar over denne trusselen og samle til seg 160 farkoster av alle typer med 12 000 soldater ved mai til juni 1545 hvorav 46 kongelige krigsskiper, igjen 12 storskip men en mindre del var rustet for kamp til sjøs. For å forhindret den franske armada fra å stakk ut i Kanalen for Lord Lisle ut og startet en rekke angrep på opprustningen. Først prøvde man å stanse flåtestyrkene på Biscaya-bukta uten å lykkes, deretter prøvde Lisle å hemmer forberedelsene ved å ligger i utmunningen av Seinen med sin flåte, foretok raid og angrep med brannfartøyer. Men de franske galeier var en formidable motstander med deres manøverevne og tyngre kanonskyts på forskipet, ved å kunne seile på grunngående farvann kunne disse angripe og trakk seg tilbake etter behov. I ukjent farvann gikk mange skip på grunn og da røft vær kom, kunne ikke flåten ligger så nær strendene så man måtte trakk seg tilbake over Kanalen.

Dersom alle forsøker på å forhindret invasjonen var gått galt, beslutter man å vente ut franskmennene som fremdeles var ikke ferdig med deres forberedelsene. Ved 6. juli 1545 kom den store franske armadaen ut i Kanalen da vindsforholdene var slik at den engelske flåten kunne ikke stakk ut i styrke fra Portsmouth med motvind på seg.

[rediger] Invasjonsforsøket

De ulike kilder er uenigt om hvor mange skip det var på begge parter den gang, men det er en reell mulighet at det var 200 skip som består av 26 galeier og 150 seilskip samt mindre farkoster, det var samlet 50 000 soldater selv om det forblir uklart hvor mange var med på skipene. Likevel er Frans 1.s motiver for invasjon som også var et korstog mot kjetterske England, aldri oppklart for hans valg om å engasjerer den engelske flåten var ikke forklart dersom han kunne ha landsettet sin hær andre sted. Det spekuleres om han hadde tenkt seg å ødelegger Royal Navy eller tar Isle of Wight med Portsmouth.

Ved 16. juli 1545 landsetter d`Annebault styrker på Brighton som blir brent og med sin flåte vendt mot Isle of Wight stevner han mot den østlige utgangen av Solent, beskytter styrkene som okkuperer Isle of Wight. Etter et sjøtrefning ved Alderney kom den franske flåten inn på Solent, sende ut galeier og mindre fartøyer som gjør strandhugg mens de speider forutover.

Men hellet var ikke med franskmennene fra begynnelsen av. Allerede idet man for ut på Kanalen hadde storskipet Caraquon på 800 tonn brent ned ved ulykke så d`Annebault måtte over til La Maitresse som underveis gikk på grunn og sprang i lekk. Ved 18. juli idet slaget på Solent var startet, måtte La Maitresse sendes tilbake til Frankrike, deretter var to storskiper tatt ut av aksjon. Under raid på Sussex kysten lider de franske soldater tilbakeslag og farvannet på Solent var ikke godt kjent så forsiktighet måtte til, dermed blir de grunngående galeier sendt inn ved 16. og 17. juli. Ved den siste dag prøvde deler av den engelske flåten å angripe disse i svak vind uten å lykkes.

[rediger] Taktikkene

Ved morgen den 18. juli 1545 stilte d`Annebault opp flåten på 128 skip i fire skvadroner, først disse 26 galeier i en avantgarde, deretter tre "formasjoner" med lik styrke i hver som stevnet inn på Solent. Planen var å lot galeiene angripe med deres svære skyts, hvis vinden styrke seg skulle de lokker ut den engelske flåten på 80 skip som vil blir fanger inn av den franske flåten.

Lisle på sin side organisere hans 80 skip som var ment for sjøkamp, inn i tre skavdroner for line abreast- side om side i linje- så bare forskipene var vendt mot fiendtlige skip, ikke sideskip som i linjestrid ved 1650-1850. Hensikten var å lot frontlinjen brøt seg gjennom inn i den franske formasjonen så skip-mot-skip kamp skjer, men der hvor man kunne få støtte fra sine kamerater både i egne linje og i de siste linjer bakover.

Skipsartilleri var fremdeles ment for assistanse til kapring av hverandres skip den gang, de større skipsødeleggende kanoner kunne bare fraktes på galeier med deres rommelige baug.

[rediger] Slaget

Engasjementet den første dagen mellom de to flåter var nær impotent under skiftende vindsforholder så det blir med hit-and-run angrep fra galeier og forfølgelser som endet opp i kortvarige beskytninger med liten skade- vinden var ikke sterk nok for mer aggressiv handling. Kong Henrik 8 overvære det fra Southsea Castle og om aften kom han til flaggskipet Henry Grace a Dieu kjent også som Great Harry for et møte med Lisle.

Den neste dagen gjentok kampene seg, men dette gang våger galeiene seg nærmere og kom i skarp kamp med 4-5 galeier og galeasser støttet av 13 mindre farkoster kalt row-barges som blir reddet idet vinden styrker seg så Lisle kom til. Senere om kveld kom det til en frisk bris så Lisle kunne nå endelige angripe med sin bredde, det var da en katastrofe hendt.

Mary Rose som visadmiral sir George Carew`s skip var underveis mot de flyktende galeier som blir satt under beskytning av storskipene, etter å ha gitt et lag- en salve- skal vindstyrken ha økt så mye at Mary Roseruller ned på sjøen så vannet rant inn gjennom kanonportene som skulle ha blitt lukket. Mary Rose deretter kantre til side og raskt sank ned i sjøen på Solent, tok over 500 liv så bare 35 overlevd. Dette skipet skulle senere blir hevet og satt i museum over fire hundre år senere.

Til tross for tapet av Mary Rose kunne Lisle nå søkte slag, men da falt mørket ned. Den neste dagen idet han forbereder seg på slag, var d`Annebaut trukket seg ut fra Solent men vinden forblir svak så begge flåter var nå skilt av Isle of Wight. To dager senere måtte d`Annebaut gir opp ved den 21. juli 1545 og trakk seg tilbake over Kanalen.

[rediger] Etterspillet

D`Annebaut stevner langs Kanalen opp til Dover og tilbake til han nådde Boulogne der 7 000 soldater blir landsatt for beleiringen, men været gjort det vanskelig å ha en effektiv blokade over tid. Ved 10. august 1545 måtte d`Annebaut ut på sjøen og kom opp mot kysten av Sussex- der Lisle vente med 114 skip og 14 000 mann om bord.

Slaget ved Shoreham den 15. august 1545 endet med engelsk seier, men vinningene var så ringe at begge flåter brøt kontakt og vende tilbake til deres baser. Uansett, herredømmet over Kanalen var vunnet av Lisle. D`Annebaut hadde fått sykdom om bord på sin flåte og kunne ikke drar ut fra Le Havre etter ankomsten 17. august 1545. Lisle angriper Normandie i 2. september 1545, brent ned byen Treport. Forsyninger til Boulogne kunne gjentars, ved 13. september blir den store flåten demobilisert etter det hadde brutt ut sykdom. Lisle gjort det for å unngår for stor tap av sjømenn, noe som var ikke unngått i Frankrike.

I det neste året fortsetter sjøkrigen idet Henrik 8. samler til seg 45 skip med 20 000 soldater som dominerer Kanalen der begge parter hadde deres kaperskiper som rammet sjøfarten. Det kom til flere sjøslager som er lite kjent som Slaget i Kanalen 1546 18. mai 1546 bare tre dager etter Cercamp-freden kom, ved 7. juni 1546 var krigen mellom Frankrike og England over.

[rediger] Kilder

• The Tudor Navy an administrative, political and military history, ISBN 0-85967-922-5
• The Tudor Navy 1485-1603, ISBN 0-85177-785-6
• Warfare at Sea, 1500-1650, ISBN 0-415-21455-6