Septimius Severus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser etter Didius Julianus. Severus utropte seg selv til keiser, og marsjerte så til Roma. Han ble etterfulgt av sine to sønner Caracalla og Geta
Romersk keiser | ||
Severanske dynasti | ||
Forgjenger: Didius Julianus |
193–211 | Etterfølger: Caracalla og Geta |
Romerriket |
Augustus | Tiberius | Caligula | Claudius | Nero | Galba | Otho | Vitellius | Vespasian | Titus | Domitian | Nerva | Trajan | Hadrian | Antoninus Pius | Marcus Aurelius | Lucius Verus | Commodus | Pertinax | Didius Julianus | Septimius Severus | Pescennius Niger | Clodius Albinus | Caracalla | Geta | Macrinus | Heliogabalus | Alexander Severus | Maximinus Thrax | Gordian I | Gordian II | Balbinus | Pupienus | Gordian III | Philippus I Arabs | Decius | Gallus | Aemilian | Valerian I | Gallienus | Claudius II | Quintillus | Aurelian | Marcus Claudius Tacitus | Florian | Probus | Carus | Carinus | Postumus | Laelianus | Marius | Victorinus | Tetricus I | Tetricus II | Diokletian | Galerius | Maximian | Konstantius Chlorus | Maximinus | Flavius Valerius Severus | Konstantin den store | Flavius Valerius Severus | Maxentius | Maximinus Daia | Licinius | Valerius Valens | Martinianus | Konstantin II | Konstans | Konstantius II | Julian den frafalne | Jovian | Valentinian I | Valens | Gratianus | Valentinian II | Theodosius I den store