Selevkos II Callinicus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selevkos II Callinicus eller Pogon (kallenavnene betyr henholdsvis «flott seiersherre» og «skjeggete») hersket som overhode av Selevkid-dynastiet fra 246 til 225 f.Kr.. Han ble proklamert konge av sin mor, Laodike, mens hennes partisanere myrdet Berenike og hennes sønn i AntaAntiokia.

Berenikes bror, Ptolemaios III, som nylig hadde overtatt det egyptiske tronen, invaderte umiddelbart selevkidenes rike og marsjerte seirende til Tigris eller lenger, fikk underdanigheten til de østlige provinsene, mens hans flåte sveipet kystene av Lilleasia.

I det indre av Lilleasia beholdt Selevkos makten, og da Ptolemaios returnerte til Egypt tok han tilbake det nordlige Syria og de nærliggende provinsene i Iran. I Lilleasia ble hans yngre bror Antiokos Hieraks satt opp mot ham av et parti som til og med Laodike sluttet seg til.

Ved Ankyra (rundt 235 f.Kr.]] led Selevkos et knusende nederlag og forlot landet på den andre siden av fjellet Taurus til hans bror og de andre maktene på halvøya. Han forsøkte så å ta tilbake Parthia, men endte uten resultat. Ifølge noen kilder ble han tatt til fange i flere år av den parthiske kongen.

I Lilleasia steg Pegamum til storhet under Attalus I, og Antiakus Hieraks forsvant som flyktning til Thrakia i 228/227 f.Kr. etter et mislykket forsøk på å ta sin brors områder da hans eget forsvant.

Rundt et år senere ble Selevkos drept av et fall fra sin hest. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, Selevkos III Keraunos og senere av sin yngre sønn Antiokos III den store.

Forgjenger: Antiokos II

Selevkidhersker

Etterfølger: Selevkos III

(I 246 f.Kr. gjorde Arsakes I av Parthia opprør mot selevkidenes styre. Det uavhengige styret til partherne vokste sakte over det neste århundret til de ble arvtagere av persiske riket.)