Sarpsborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 59°16′44″ N 011°06′59″ Ø

Sarpsborg

Basisdata

0105

Sarpsborg

407 km²

51 053 (2008)

Internettside

Politikk

Ordfører

Jan O. Engsmyr (A) (2003)

Sarpsborg på Commons

Sarpsborg er en kommune i Østfold. Den grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler.

Sarpsborg kommune har siden sammenslåing i 1992 bestått av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Kommunen inngår i dag i regionen Nedre Glomma. Sarpsborg er administrasjonssenter i Østfold fylkeskommune. Blant folk i Sarpsborg kalles kommunen «Særp».

[rediger] Historie

Sarpsborg er ifølge funn og utgravinger Norges tredje eldste by. Den ble grunnlagt under navnet Borg i 1016 av Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpsfossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Byen ble ødelagt av bybrann i 1567. Kong Fredrik II av Danmark-Norge besluttet at byen skulle gjenreises, men nærmere utløpet av Glomma for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1569 ble den nye byen grunnlagt, under navnet Fredriksstad. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum.

Med unntak av ruinene etter Maria-kirken og deler av vollen som gikk rundt gamle Borg, forsvant alle spor etter den gamle byen i det store leirraset i 1702, som også tok med seg den gamle herregården Borgargardardr (eller Borgargjerdi, senere Borregaard). I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus, med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sannesund.

Sarpsborg ligger sentralt plassert der Glomma stuper ut i Sarpsfossen, og hvor farende folk i tidlig tid måtte ta veien over land på grunn av fossen. Hovedgrunnen til at byen ble gjenopprettet var likevel sagbruksdriften ved fossen, og det faktum at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund. Borgerne ved Sarpsfossen hadde dermed ikke lenger behov for å bruke havnen i Fredrikstad.

Sarpsfossen var fra 1500-tallet knyttet til sagbruksdrift, med sagbrukene på Hafslund og Borregaard som de mest kjente. Driften ga grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbrukene var i drift til slutten av 1800-tallet, men mistet fra 1860 betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.

I dag gir dette vannfallet energi til lavtrykksturbiner både for Borregaard, Hafslund og Sarpsborg Energi. Borregaard bygde en kjempemessig pipe (Borregaardspipa) på 147 meter, som stod ferdig 5. februar 1976, som er blitt et landemerke for byen, og som lett kan sees fra E6 gjennom Sarpsborg. Denne pipa skal rives i 2008, for å gi plass til en ny, mindre pipe som er mer miljøvennlig.

I 1992 ble Sarpsborg slått sammen med Tune, Varteig og Skjeberg kommuner.

Sarpsborg er også et prestegjeld og navnet på et prosti i Den norske kirke.

[rediger] Industri

Sarpsborg ble i 1839 nygrunnlagt som en handels- og sagbruksby. Likevel var det først fra 1890-årene, da den gamle storgården ved Sarpsfossen, Borregaard ble bygd ut med cellulose- og papirindustri at byen begynte å vokse. Ved den nasjonale fabrikktellingen i 1909 var Borregaard Norges største industribedrift, med nær 2000 ansatte. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. Borregaard er i dag en del av konsernet Orkla ASA, som i likhet med Borregaard har hovedsete i Sarpsborg.

Ved siden av Borregaard er det også andre treforedlingsbedrifter i byen. Sarpsborg Pap & Papirfabrik, senere Sarpsborg Papp («Pappen»), nå Peterson Sarpsborg, var lenge å regne som en hjørnestensbedrift i kommunen. Eierne av Sarpsborg Papp etablerte også Glomma Papp som i dag fremstår som en av landets ledende emballasjefabrikker.

Sarpsborg er i hovedsak assosiert med Borregaard og annen storindustri men det har også vært annen levedyktig industri i byen eller i nær omegn. Fram til begynnelsen av 1960-årene var det dessuten flere mindre barberbladfabrikker i byen, som produserte merker som «Skarpja» og «Bessegg».

Fra 1900 ble byen kjent for sine mange komfyrfabrikker, deriblant Lyn, Elektra og Sefa, det siste et akronym for Sarpsborg Elektriske Fabrikker. Den største produsenten var KPS, som i 1973 ble kjøpt av det svenske konsernet Husqvarna. På slutten av 1970-årene ble komfyr- og kjøleskapsproduksjonen stoppet. Produksjonen i Husqvarnas regi fortsatte, men merket KPS forsvant.

Sarpsfossen omkring 1900.

[rediger] Media

Sarpsborg har en dagsavis; Sarpsborg Arbeiderblad. I tillegg kommer SarpsborgAvisa, som er en ukentlig gratisavis. TV Østfold har base i byen. Den lokale radiostasjonen, Radio Sarpsborg (tidl. Radio 3), inngår i samme Edda-eide mediehus som SarpsborgAvisa.

[rediger] Idrett

Sarpsborg var tidligere kjent for spesielt to fotballag: Fotballklubben Sparta Sarpsborg og Sarpsborg Fotballklubb. Begge har historie langt tilbake i tid.

De har nå inngått samarbeid som trår i kraft 2008 sesongen. Det ble bestemt at laget skulle hete SFK Sparta, men Østfold Idrettskrets vedtok at klubben ikke kunne hete SFK Sparta på grunn av navnelikheten til andre eksisterende klubber. Klubben byttet derfor navn til Sarpsborg Sparta Fotballklubb og spiller sesongen 2008 i 1. divisjon. Klubben hadde i samarbeid med lokalavisen Sarpsborg Arbeiderblad en logokonkuranse hvor vinnerlogoen skulle brukes som klubbens nye logo. Etter at vinnerlogoen var kåret viste det seg at den var til forveksling lik logoen til Australske FC Sydney.

Byens ishockeylag er Sparta Warriors som er i Get-ligaen og spiller sine hjemmekamper i Sparta Amfi.

[rediger] Relasjoner

Sarpsborg er vennskapsby med Betlehem, Berwick-Upon-Tweed (Storbritannia), Södertälje (Sverige), Grand Forks (USA), Struer (Danmark) og Forssa (Finland).

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen. Torget skal i 2007 graves opp og anlegges på nytt, og skal ifølge planer og forslag blant annet ha et parkeringshus over to plan under bakken, fontener, serveringssteder og utvidet antall oppstillingsplasser for salgsboder.

[rediger] Kjente sarpinger

For fullstendig liste, se Kjente sarpinger

Oscar Torp (1893–1958), statsminister for Arbeiderpartiet i perioden 1951-1955
Arne Otto Lorang Andersen (1912–1995), sirkusdirektør kjent under navnet Arnardo
Håkon Stenstadvold (1912–1977), maler og grafiker
Robert Normann (1916–1998), gitarist og jazzmusiker
Arnold Haukeland (1920–1983), billedhugger
Nils Ole Oftebro (1944–), skuespiller
Kai Eide (1949–), diplomat, FNs spesialutsending til Afghanistan fra 7. mars 2008
Morgan Andersen (1966–), tidligere direktør i FFK, oppvokst på Yven
Raymond Kvisvik (1974–), fotballspiller i FFK
Jens Arne Svartedal (1976–), langrennsløper
Lene Alexandra Øien (1981–), glamourmodell og artist
Dag Evjenth (1961–), forfatter og tekstforfatter
Åge Sten Nilsen (1969–), musiker og kunstner, frontfigur i glamrockbandet Wig Wam