Rikard Nordraak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rikard Nordraak (født 12. juni 1842 i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var en norsk komponist. Han er best kjent for å ha komponert den norske nasjonalsangen, som ble antatt i 1864.

Nordraak vokste opp i St. Olavsgt 27, i det som i dag er Humanismens Hus Nordraak viste tidlig musikalsk talent. 15 år gammel dro han til København for å gå handelsskole, men forlot disse studiene til fordel for musikken, og fikk undervisning av den danske sangeren og komponisten Carl Ludvig Gerlach. I 1859, 18 år gammel, reiste Nordraak til Berlin for å studere under Theodor Kullak og Friedrich Kiel, men måtte reise hjem etter et halvt år.

Tilbake i Christiania fikk han undervisning i klaverspill og komposisjon av den tyske organisten Rudolph Magnus. Senere bodde han hovedsakelig i Berlin. Her ble han kjent med Ida og Erika Lie, og den norske nasjonalsangen var inspirert av samværet med dem.

Nordraak var fetter av Bjørnstjerne Bjørnson. Han skrev musikken til flere av Bjørnsons verk, som for eksempel skuespillene Sigurd Slembe og Maria Stuart eller diktene «Ingerid Sletten af Sillejord, «Killebukken, Lammet mit», «Olav Trygvason», «Der ligger et land mot den evige sne», og «Løft ditt hode, du raske gutt!».

I København var han blitt kjent med Edvard Grieg, som var blitt en god venn. Grieg ble smittet av Nordraaks entusiasme for alt som var norsk, og tilegnet senere flere verker til ham.

Rikard Nordraak døde av tuberkulose i Berlin, bare 23 år gammel. Han ble begravet her, men levningene ble ført til Oslo og gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund 59 år senere, i 1925. Fremdeles står hans opprinnelige fire meter høye gravmonument i Kreuzberg, Berlin.

En statue modellert av Gustav Vigeland ble reist i Oslo (da Kristiania) i 1911.