Protestene i Burma 2007

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Munker under bønn i Rangoon.

Protestene i Burma 2007 er en rekke protester mot militærstyret i Burma som startet 15. august 2007. Den opprinnelige bakgrunnen for protestene var at regjeringen i landet valgte å heve bensinprisen, på noen bensinstasjoner med nærmere 500%^[1], men etterhvert har protestene gått over i et krav om demokrati.

I spissen for demontrasjonene står landets buddhistiske munker og nonner. Den 24. september deltok om lag 100 000 personer i demonstrasjonstoget,^[2] hvilket var den største protesten i landet siden 1988 (da minst 3000 demonstranter ble skutt ned og drept ^[3]). Konflikten eskalerte samme kveld da ministeren for religiøse spørsmål, brigadegeneral Thura Myint Maung, etter et møte med religiøse ledere erklærte at protestene var ulovlige og at regjeringen ville reagere om protestene ikke tok slutt.^[4]

25. september ble det erklært portforbud i landet. Den 26. september skal militære styrker ha skutt mot demonstrantene og drept fem. Flere hundre demonstranter har blitt arrestert^[5].

[rediger] Safranrevolusjonen

Flere nyhetsformidlere har omtalt protestene som «safranrevolusjonen», en referanse til fargen på buddhistmunkenes drakter. Dette er et noe villedende navn, ettersom burmesiske munker normalt bærer røde drakter; de safranfargede draktene bæres av theravada-munker i andre land. Allikevel har betegnelsen spredd seg til stadig flere medier i forskjellige land.

I mange land har det gått ut oppfordringer om å gå med røde klær, spesielt den 28. september. Rødfargen brukes også en rekke steder, blant annet på nettsteder som la om fargeskjemaet i forbindelse med dagen.

[rediger] Historie

[rediger] Bakgrunn

I 1962 ledet Ne Win et militærkupp i Burma. En junta ledet landet i 26 år. I 1988 kom den til da mest omfattende protesten mot regimet. Den er kjent som 8888-opprøret, og ble utløst av at studenter demonstrerte mot tilbaketrekkingen av nyutstedte sedler. Da soldater skjøt og drepte Phone Maw utenfor Rangoon Institute of Technologys hovedbygning førte dette til store protester, og fra 8. august 1988 et regelrett opprør hvor vanlige borgere, munker, soldater og offentlig ansatte deltok. General Ne Win gav ordre om at «våpnene skal ikke skyte oppover», det vil si en klar ordre om å skyte mot demonstrantene. Minst 3000 sivile ble drept under opprøret; det offisielle antallet drepte var noen få dusin.

I 1990 ble det gjennomført frie valg. National League for Democracy (NLD) ledet av Aung San Suu Kyi vant valget med stor margin, men militærregimet nektet å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi hadde under og etter opprøret blitt et symbol for frihet i Burma. Hun var allerede kjent for mange som datteren til Aung San, mannen som forhandlet frem Burmas selvstendighet i 1947, og viste seg å ha de samme lederegenskaper som ham. Hun mottok i 1990 Raftoprisen og i 1991 Nobels fredspris. Hun satt da i husarrest, og er blant de få som har mottatt Fredsprisen in absentia.

I 2006 bestemte militærjuntaen at Naypyidaw skulle være landets nye hovedstad. Dette er en planlagt by som ligger sentralt i landet. Offisielt er årsaken at hovedstaden skal ligge sentralt, men en mer nærliggende forklaring er at Naypyidaw er en lukket by som regimet har fullstendig kontroll over. Denne endringen var i seg selv svært upopulær i Burma. På sensommeren 2007 fulgte så en avgjørelse som var utløsende for protestene. Byggingen av den nye hovedstaden, og den nødvendige infrastrukturen, var svært kostbar. For å finansiere dette ble bensinprisen økt med 500%, noe som utløste et sterkt raseri hos mange.

[rediger] De første protestene

Den 5. september brøt burmesiske militære styrker opp en fredelig demonstrasjon i Pakokku. Tre munker ble skadet i sammenstøtet. Dette førte til at andre munker tok offentlige tjenestemenn som gisler, og krevde en unnskyldning fra regjeringen innen 17. september^[6]. Militærjuntaen nektet å gi denne unnskyldningen, og dermed fulgte nye protester der et økende antall munker deltok. De nektet også å utføre religiøse seremonier for militært personell. Munkenes rolle var sentral ikke bare i form av at de utløste protestene, men også fordi de som høyt ansette personer inspirerte andre til å demonstrere. Protestene spredde seg til flere byer, blant annet Yangôn, Sittwe og Mandalay^[7].

[rediger] Opptrapping

Demonstasjonstog i Yangôn, 24. september 2007.

Den 22. september demonstrerte omkring 2000 munker i Yangôn, og 10 000 i Mandalay. Det var også demonstrasjoner i fem andre byer. I Yangôn fikk demonstrantene lov til å gå forbi huset hvor Aung San Suu Kyi sitter i husarrest^[8]. Hun viste seg ved porten til huset for å motta en velsignelse fra munkene^[9].

Dagen etter, den 23. september, sluttet 150 buddhistnonner seg til protestene i Yangôn, mens omkring 15 000 munker stilte opp i demonstrasjonene i den historiske hovedstaden^[10]. Alliansen av burmesiske munker sverget å fortsette med protestene inntil juntaen er avsatt^[11].

24. september rapporterte øyenvitner om at mellom 30 000 og 100 000 mennesker deltok i demonstrasjoner i Yangôn. Dersom dette er korrekt dreier det seg om den største protesten mot regjeringen i landet siden 1988. ^[12]^[13] BBC rapporterte at to kjente skuespillere, komikeren Zargana og filmstjernen Kyaw Thu gikk til Shwedagon-pagoden i Yangôn tidlig på dagen for å gi mat og vann til munkene. Det var demonstrasjoner i minst 25 byer, noen steder med kolonner av munker som strakk seg over en kilometer^[14]. Omkring tusen munker som forsøkte å komme frem til Aung San Suu Kyis hjem ble hindret av politiet. Etter å ha bedt ved sperringen gikk de fredelig tilbake.

Senere på dagen advarte juntaens religionsminister, brigader Thura Myint Maung munkene mot å gå ut over sine «regler og retningslinjer»^[15]. På dette tidspunkt ble det antatt at årsaken til at juntaen ikke slo tilbake med hardere midler var press fra Kina, som er Burmas største handelspartner.

Internasjonalt kom det stadig sterkere reaksjoner. I USA bad president George W. Bush om strengere økonomiske sanksjoner i sin tale til FNs generalforsamling. Han annonserte også at USA selv ville innføre strengere sanksjoner^[14].

Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, gav munkene sin velsignelse i kampen for frihet og demokrati^[16].

[rediger] Utplassering av militære styrker og portforbud

Den 25. september truet juntaen med bruk av militære styrker mot demonstrantene. Tropper ble utplassert ved Shwedagon-pagoden, et viktig samlingspunkt for munkene. Vitner fortalte at 5000 munker og legfolk allikevel gikk inn på pagodeområdet. Militære kjøretøy med høyttalere kjørte rundt i Yangôn med advarsler om militære aksjoner mot de som deltok i eller oppfordret til protester^[17]. Omkring 2000 munker og andre trosset advarslene, og marsjerte gjennom Yangôn^[18]. Reuters rapporterte at Aung San Suu Kyi hadde blitt flyttet til Insein fengsel dagen etter at hun hadde vist seg ved porten til sitt hus^[19].

Det ble annonsert at det fra 26. september ville være portforbud fra skumring til daggry i Yangôn og Mandalay, de to største byene i landet. I tillegg ville det på dagtid bli forbudt med ansamlinger av mer enn fem mennesker. Ytterligere militære styrker og opprørspoliti ble kjørt inn i Yangôn^[20].

[rediger] Kraftigere motreaksjon

Omkring klokken halv tre om natten den 26. september ble demokratiforkjemperen Win Naing arrestert i sitt hjem i Yangôn, etter at han hadde delt ut vann og mat til munker. Han ble ifølge en vestlig diplomat løslatt etter å ha tilbrakt natten i arresten. Han hadde også blitt arrestert tidligere i 2007; den 8. mars ble han innbrakt etter å ha holdt en pressekonferanse der han talte om de økonomiske vanskene i landet^[21]. Komikeren Zargana ble også arrestert for å ha støttet munkene ved å gi dem mat og vann^[22].

Shwedagon-pagoden ble barrikadert av militæret, og en gruppe på omkring 700 demonstranter ble angrepet med batonger og tåregass. Politiet jagde vekk noen av munkene og omkring 200 andre demonstranter. Militæret blokkerte så området rundt pagoden for å hindre ytterligere demonstrasjoner der^[23]^[24]. Dette forhindret ikke nye protester andre steder, og opp mot 5000 munker marsjerte gjennom Yangôn senere på dagen. Flere av dem bar masker fordi de regnet med å bli angrepet med tåregass.

I løpet av ettermiddagen kom det rapporter om at minst tre munker og en kvinne hadde blitt skutt ned og drept av sikkerhetsstyrker i Yangôn^[25]. En lege på et sykehus i Yangôn bekreftet at tre munker hadde blitt innlagt med skader etter å ha blitt banket opp av opprørspoliti ved Shwedagon-pagoden^[26]. Sveriges Radios korrespondent i Yangôn rapporterte at mer enn 300 personer, mange av dem munker, hadde blitt arrestert. Han fortalte også at mange hadde kommet bort til ham og sagt sin mening rett ut, noe han ikke tidligere hadde opplevd^[27].

29. september 2007 reiste FNs visegeneralsekretær Ibrahim Gambari til Burmas hovedstad Naypyidaw for å ha samtaler med landets militære ledere i forbindelse med demokratidemonstrasjonene^[28].

[rediger] Støttedemonstrasjoner i Norge

Den norske Burmakomité arrangerte sammen med flere andre organisasjoner støttemarkering for demokratibevegelsen i Burma utenfor Nobels fredssenter, fredag 28. september 2007. Flere hundre eksilburmesere hadde først sin egen markering utenfor Stortinget, før de gikk til hovedmarkeringen hvor flere tusen møtte opp. Demonstrasjonen og appeller fra medlemmer av den burmesiske eksilregjeringen, en burmesisk munk, Gunnar Stålsett og Kjell Magne Bondevik ble sendt inn i Burma gjennom TV- og Radiostasjonen Democratic Voice of Burma ^[29].

Det har også vært arrangert flere støtteaksjojner i Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Lørdag 6. oktober 2007 arrangerte Den norske Burmakomité en ny markering utenfor den kinesiske ambassaden i Oslo. Flere hundre mennesker møtte opp og avsluttet markeringen på Grønland hvor roseblader ble kastet i Akerselven som et symbol på støtte til demokratibevegelsen i Burma.