Peder Severin Krøyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Sommerkveld ved Skagens strand (1899)

Peder Severin Krøyer (født 23. juli 1851 i Stavanger, død 21. november 1909 på Skagen) var en dansk maler og billedhugger, særlig kjent som en av de sentrale Skagenmalerne. Han var adoptivsønnen til zoologen Henrik Nikolai Krøyer.

Krøyer var skolert i naturalismens ånd, men fant også inspirasjon i impresjonismens lysbehandling og utviklet seg til en virtuos lys- og valørmaler. Han utførte først og fremst landskapsmalerier med figurer, men malte også en rekke godt komponerte gruppeportretter.

Peder Severin, kalt Søren av venner, vokste opp i København hos sin tante. Han viste tidlig evner som tegner, bl.a. illustrerte han en av sin pleiefars publikasjoner i begynnelsen av 1860-årene. I årene 1864-70 studerte han på Det Kongelige Danske Kunstakademi - og i 1873 fikk han gullmedalje og et stipend.

Senere i 1870-årene oppholdt han seg mye i Hornbæk, hvor han arbeidet utendørs sammen med andre malere. Deretter reiste han til Tyskland og Frankrike, hvor han arbeidet og studerte i flere år. I 1878 reiste han til Spania og Italia, der han besøkte Firenze, Siena og Roma. Her malte han det store og kontroversielle sosialrealistiske verket Italienske landsbyhattemagere, som gjorde ham nesten verdensberømt under sin deltakelse på Salongen i Paris det året.

Et møte i Paris med ekteparet Anna og Michael Ancher gjorde at han reiste til Skagen første gang i 1882. Etterhvert ble det årlige sommeropphold i Skagen, og begrepet Skagenmalerne ble skapt med ham som midtpunkt. Innen den tid fikk han et selvportrett opptatt i det berømte Uffizigalleriet i Firenze, som en av de få danske malere overhovedet.

Våren 1889 ble han forlovet med Marie Triepke, og bryllupet ble holdt på Krøyers fødselsdag hos svigerforeldrene i Tyskland. Deretter fortsatte de nygifte på en bryllups- og studiereise til Italia, som kom til å vare i over to år. Også Marie var maler, og tross mindre sykdom ble reisen en stor personlig og kunstnerisk opplevelse for det nygifte paret.

1890-årene ble også med Skagen i sentrum. I 1894 overtok ekteparet et hus i Skagen Plantage, som ble døpt «Krøyers Hus». Noen av hans mest spennende malerier ble til i denne perioden, bl.a. forskjellige motiver av sommerkvelder ved Skagen strand. Han malte dessuten en mengde portretter, noe som gjorde ham til en velstående mann i samtiden.

Kort tid inne i det nye århundrede forlot Marie sin mann og deres datter, og Krøyer ble flere ganger innlagt på et sykehus for sinnslidende i Middelfart. Likevel fullførte han et storslått maleri, Skt. Hansblus på Skagens strand, i 1906. Sykdommen tok imidlertid til, og han døde i 1909 på Skagen og ble begravd på Skagen kirkegård.