Palatinerhøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen. Den er 40 meter høy^[1] og grenser til både Forum Romanum, Circus Maximus og Colosseum på andre. Høyden er det etymologiske opphavet til ordet «palass».

[rediger] Mytologi

I følge romersk mytologi var det på Palatinerhøyden at Romulus og Remus ble funnet av ulvemora som holdt dem i live. I følge dette sagnet fant gjeteren Faustulus spedbarna og sammen med med kona si, Acca Larentia oppfostret han barna. Da de ble eldre var det her Romulus valgte å byggje Roma.

[rediger] Historie

Roma har sitt opphav på Palatinerhøyden, og nylige utgravinger har vist at det har bodd folk her fra siden om lag år 1000 f.Kr.

Mange rike romere i Den romerske republikken (510 f.Kr. – om lag 44 f.Kr.) bodde her. Ruinene av palassene til Augustus (63 f.Kr. – 14 e.Kr.), Tiberius (42 f.Kr. – 37 e.Kr.) og Domitian (51 – 96) er fortsatt synlige. Augustus bygde også et tempel til Apollo her, ved siden av huset sitt.

Palatinerhøyden var også stedet der festivalen Lupercalia ble holdt.