Ohalo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ohalo, arkeologisk sted ved Genesaretsjøen i Nord-Israel. Ohalo II fra ca 18.000 f.Kr er blant de aller eldste steder med utvetydig funn av bofast, neolittisk levevis, med steinsatte runde hus, forbruk av vill-korn (hvete og bygg), og liggende kvernsteiner for tresking av korn. Levesettet ved Ohalo var ikke fullverdig landbruk, men systematisk og stedfast sanking av ville korn og mer enn 100 andre plantesorter fra sjøkanten til 1.000 meters høyde.
Det ble drevet omfattende fiske og jakt på en rekke små og mellomstroe dyr, men det er ikke funnet spor av husdyrhold.
Stedet lå den gang ved en stor sjø, Lisansjøen. som dekket det som idag er Dødehavet, Genesaretsjøen og landet imellom - det vil si Jordanelva.
Tidsepoken fra istidens høydepunkt 18.000 f.Kr og til 12.000 f.Kr kalles ofte Epipaleolittisk, og kommer forut for den "natufiske" eller Neolittisk periode fra 12.000 f.Kr, da regulært jordbruk med bevisst og systematisk planting av korn og husdyrhold oppstod i Midtøsten.
Ohalo er på mange måter en anakronisme, andre steder fra samme periode vitner om et mer "primitivt" levevis med nomadisk eller sesongavhengig jeger- og sankerøkonomi.
- Ohalo II Campsite - webside hos University of Haifa, Israel.
- Dani Nadel - artikkel fra Universitetet i Haifa.
