Motett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Motett er et gjennomkomponert musikkstykke for kor. Ofte synges den a cappella, uten musikkledsagelse, men mange motetter, særlig i nyere tid, forutsetter et continuo-instrument. Hvis teksten har flere vers, gjøres likevel komposisjonen forskjellig fra vers til vers.
Innhold |
[rediger] Etymologoi
Ordet kommer fra gammelt fransk mot som betyr «ord».
[rediger] Historie
[rediger] Middelalderen
Mottetten oppsto i det trettende århundre, hvor man la diskantstemme til gregoriansk sang. To av de mest kjente komponister av motetter i middelalderen er
- Philippe de Vitry og
- Guillaume de Machaut
[rediger] Renessansen
I denne perioden utviklet motetten seg til å bli en kort, polyfon sats for kor av en religiøs tekst som ikke nødvendigvis tilhørte en spesiell søndag eller høytid, men som kunne passe i ulike gudstjenester. Ofte brukte man tekster fra antifoner som grunnlag for motetter.
I renessansen var madrigaler en populær musikkform, og komponistene brukte trekk fra denne formen i motetter over bibelske temaer. Palestrinas Canticum Canticorum basert på Salomos Høysang demonstrerer dette. Ofte er det språket som avgjør om det er madrigal eller motett. Madrigalene var på morsmål, motettene på latin. Etter hvert forsvant sekulære motiver fra motettene, og formen ble mer og mer knyttet til kirkemusikk.
Sentrale komponister i denne perioden er
- Alexander Agricola
- Gilles Binchois
- Antoine Busnois
- William Byrd
- Johannes Vodnianus Campanus
- Loyset Compère
- Josquin Des Prez
- John Dunstaple
- Antoine de Févin
- Francisco Guerrero
- Nicolas Gombert
- Heinrich Isaac
- Pierre de La Rue
- Orlando di Lasso
- Cristóbal de Morales
- Jean Mouton
- Jacob Obrecht
- Johannes Ockeghem
- Giovanni Pierluigi da Palestrina
- Thomas Tallis
- John Taverner
- Tomás Luis de Victoria
[rediger] Barokken
I Frankrike skiller man mellom to typer motetter i denne perioden. Petit motets er korte sakrale korkomposisjoner akkompagnert av basso continuo. Grand motets inkluderte ulike instrumenter opp til fullt orkester. Jean-Baptiste Lully inkluderte ofte deler for solister i tillegg til korpartier. Komposisjonene ble derfor større.
Også i Tyskland ble motetter skrevet i barokkens nye språk. En av komponistene var Heinrich Schütz som laget en rekke motetter i serien Symphoniae sacrae, noen på latin og noen på tysk. En annen kjent komponist av motetter var Johann Sebastian Bach. Det er bevart seks motetter etter ham:
- BWV 225 Singet dem Herrn ein neues Lied (1726)
- BWV 226 Der Geist hilft unser Schwachheit auf (1729)
- BWV 227 Jesu, meine Freude (?)
- BWV 228 Fürchte dich nicht (?)
- BWV 229 Komm, Jesu, komm! (1730 ?)
- BWV 230 Lobet den Herrn alle Heiden (?)
[rediger] Klassisismen
Etter Bach ble det ikke skrevet så mange motetter. Men Wolfgang Amadeus Mozart sin komposisjon Ave verum corpus er i denne sjangeren.
[rediger] Romantikken
I det 19. århundre fortsatte noen tyske komponister å skrive motetter. Særlig gjelder det
- Anton Bruckner, som skrev på latin, og
- Johannes Brahms, som skrev på tysk.
I Frankrike finner vi motetter av
På engelsk kalles motett for anthem. Her kan nevnes at den engelske komponisten ((Charles Villiers Stanford)) skrev motetter på latin.
[rediger] 20. århundre
Også i det 20. århundre har det vært komponister som har skrevet i denne formen. Det gjelder
- Ralph Vaughan Williams
- Hugo Distler
- Ernst Krenek
- Giorgio Pacchioni
- Francis Poulenc
[rediger] Norske komponister av motetter
Noen norske komponister har skrevet motetter. Det gjelder blant annet disse:
- Eyvind Alnæs: Julemotett
- Conrad Baden: Salme 104, opus 4 nr. 1, 1935
- Salme 116, opus 4 nr. 3, 1936
- Julemotett, verk 47 nr. 3, 1954
- Åtte motetter for 4-stemmig blandet kor a cappella opus 66, 1965
- To motetter. Opus 80 nr 1 og 2, 1961
- To motetter. Opus 80 nr 3 og 4, 1964
- Timen er kommet. Motett, opus 80 nr. 6, 1967
- Talsmannen. Motett opus 80 nr. 7, 1969
- Trøst mitt folk, Motett for blandet kor, opus 88 nr. 2, 1970
- 4 solomotetter fra Johannesevangeliet for sang og orgel, opus 111, 1966-76
- 3 solomotetter for dyp stemme og orgel, opus 123, 1979
- Søk Herren mens han finnes, opus 130 nr. 2, 1983
- Så har Gud elsket verden. Motett opus 130 nr. 5, 1984
- Herre, jeg har deg hjertelig kjær. Motett opus 130 nr. 6, 1984
- Jeg løfter mine øyne. Motett opus 130 nr. 7, 1984
- Trygve Fischer: Tre motetter for blandet kor
- Harald Gullichsen: Vintreet
- Kjell Habberstad: Motett for blandet kor
- Stig Wernø Holter: Motett for blandet kor
- Motett: Min Gud, min Gud
- Egil Hovland: Sennepskornet, motett for 4-st. kor med orgel
- Guttorm Ihlebæk: For so elska Gud verdi
- Halfdan Kjerulf Motett: Herre, Herre, jeg kaller på deg
- Lars Mæland: Motett: Dere må fødes påny
- Knut Nystedt: Hvilket menneske bIant dere,
- Sannhetens Ånd.
- Arne Rodvelt Olsen: Motett: Se, vi går opp til Jerusalem
- Når Talsmannen kommer
- Motett: Da nu Kristus er i kjødet
- Motett: Jeg er det levende brød
- Motett. Han er såret for våre
- Motett: For ingen av oss
- Motett: Marias lovsang
- Guttorm Skauen: Hvem er den største
- Dersom vi bekjenner, evangeliemotett
- Bjarne Sløgedal: Han som oppreiste Herren Jesus : motett for tostemmig barnekor og orgel.
- Njål Steinsland: Motett: Guds ord
- Motett: å dyp av rikdom
- Op. 12: Hvad est du dog skiøn (H. A. Brorson) – motett for blandet kor alene (1930)
- Op. 14: To motetter for kvinnekor alene (1931)
- Quomodo sedetsola civitas
- Regina coeli laetare
- Op. 15: To motetter for mannskor alene (1931)
- O Salutaris Hostia
- Quia vidisti me
- Op. 16: To motetter for blandet kor alene (1931–32)
- Etdices in die illa
- Deus noster refugium et virtus
- Op. 25: Kom regn fra det høie (Josua Stegmann/Brorson) – motett for kvinnekor alene (1936)
- Op. 26: O store Konge, Davids Søn (N. A. Urbimontanus) – motett for mannskor alene (1936–37)
- Op. 27: Vaagn op, min Sjæl (Thomas Kingo) – motett for blandet kor alene (1937)
- Thorleif Aamodt Motett: "Herre, du har kalla"
- Motett: "Gud viser sin kjærlighet"