Megafauna
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Megafauna blir generelt definert som dyr som veier mer enn 500–1000 kg, selv om noen også inkluderer dyr med en vekt ned mot 50 kg. Terminologien blir også benyttet til å beskrive spesielle grupper med eksepsjonelt store dyr, og da spesielt utdødde arter som levde i forhistorisk tid og døde ut omtrent ved slutten av siste istid. Eksempler på slike dyr er mammut og sabeltanntiger. Hyenoide hunder er et eksempel på overdimensjonerte forhistoriske hundedyr som regnes med i Nord-Amerikas megafauna. Mange inkluderer også skrekkulv, selv om denne neppe veide mer enn maksimalt 90-100 kg på sitt største.
Megafauna er generelt dyr med spesielt lang levetid, lav populasjonsvekst, lav dødsrate, og få naturlige fiender som kan drepe voksne individer. Dette gjør megafauna spesielt utsatt for menneskelig rovdrift. Mange arter har forsvunnet i løpet av den siste million år og mange legger skylden på menneskene, selv om dette gjerne bestrides av biologene.
Dagens skandinaviske megafauna kan sies å bestå av dyr som elg, bjørn, hjort og rein, og kanskje også vanlig gråulv. I tillegg kan vi regne med noen arter av hval og hvalross fra havområdene utenfor kysten av Norge.
[rediger] Bruk av uttrykket
Uttrykket megafauna kan brukes på flere måter. Eksempelvis kan man si «europeisk megafauna» og mene «alle store dyr som lever i Europa i dag». Likeledes kan man si «amerikansk megafauna» og mene «alle store pattedyr som fantes i Amerika i tiden før siste istid».
Uttrykket megafauna kan også brukes i sammenheng med andre uttrykk. Et eksempel er uttrykket «karismatisk megafauna», med hva man mener å uttrykke dyr med spesielt vidstrakt popularitet og interesse; eksempelvis kjempepanda, tiger, løve eller blåhval.
