Lovis Corinth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selvportrett med skjelett, 1896.

Corinth med familie, 1909.

Lovis Corinth (21. juli 1858-17. juli 1925) var en tysk maler og grafiker som i sine modne arbeider forente ekspresjonisme med impresjonisme.

Corinth ble født i Tapiau, Østprøyssen. Han studerte i München og Paris, ble medlem av den kunstneriske opposisjonsgruppen i Berlin, som kalte seg Berlin Secession, og overtok formannskapet i gruppen etter Max Libermann.

Hans tidlige arbeider var naturalistiske, og han var lite for de impresjonistiske strømningene i tiden. Han fikk et hjerneslag i 1911. Da han kom over det, var han ute av stand til å arbeide på samme måten, og stilen ble mykere og mere fargerik. Hans malerier etter det er regnet for svært gode, enten det var portretter eller landskapsbilder. Ett av hans selvportretter henger i dag på Museum of Modern Art, New York City.

[rediger] Biografisk

Hans talent for tegning førte til at han kom inn på kunstakademiet i München som var avantgarde senter på høyde med Paris omkring 1880. Lærerne var på den tid under innflytelse av Barbizon-skolen. Han reiste videre til Paris og Académie Julian hvor han studerte under William-Adolphe Bouguereau. Han returnerte til München i 1891, men etter ett år ga han opp akademiet og slo seg sammen med de friere kunstnerne som dannet sin egen organisasjon i 1894. Årene i München ble mindre produktive, kanskje mere preget av vin og champagne enn arbeide.

Han flyttet til Berlin år 1900, og hadde separatutstilling hos galleristen Paul Cassirer. 43 år gammel startet han tegne- og maleskole for kvinner, og ble gift med en av sine første elever. De fikk to barn sammen.

Hjerneslaget i 1911 lammet ham delvis på venstre side. Kona var til hjelp slik at han fikk trent seg opp i løpet av ett år til å male med høyre hånd. På denne tiden ble landskaper en mer fremtredende del av produksjonen. I 1925 dro han til Nederland for å se nærmere på verker av de gamle hollandske mestrene. Han fikk lungebetennelse og døde i Zandvoort.

Som svarthvitkunstner prøvde han alle kjente grafiske teknikker med unntak av akvatint. Han laget sin første etsning i 1891 og første litografien i 1894. Av tresnitt finnes bare 11, alle gjort omkring 1919. De siste 15 årene av livet laget han mere enn 900 grafiske arbeider, deriblant 60 selvportretter.