Library of Congress
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 38°53′16″ N 77°00′14″ V
Library of Congress er USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling, Kongressen. Biblioteket er plassert i Washington, DC, umiddelbart sør for høyesterettsbygningen og rett sørøst for kongressbygningen. Samlingene omfatter mer enn 30 millioner katalogiserte bøker og annet trykt materiale på over 470 språk, mer enn 58 millioner manuskripter og en mengde aviser, filmer, kart og lydopptak. Biblioteket favner vidt: Alt utgitt i USA skal i prinsipp være der, men man finner også f.eks. nyere norsk kriminallitteratur.
Library of Congress er et av de største bibliotekene i verden. I tillegg til det store hovedbygget, oppkalt etter president Thomas Jefferson, er det bygget to omtrent like store sidebygninger (Adams- og Madisonbygningene), og det finnes også et stort fjernmagasin i Fort Meade nord for Washington. Biblioteket har utviklet sitt eget katalogsystem som er ble organisert etter hvordan hvordan bokreolene i magasinene ble anlagt. Systemet er i bruk ved universiteter og lignende over hele landet, men på offentlige biblioteker er det Deweysystemet som regjerer.
Innhold |
[rediger] Historikk
Biblioteket ble grunnlagt som en forskningsbibliotek for den amerikanske kongressen den 24. april 1800, etter at president John Adams flyttet landets regjeringssete fra Philadelphia til Washington. Siden 1802 har forvaltningen av det vært ivaretatt av United States Congress Joint Committee on the Library.
Det ble stilt til rådighet 5 000 $ for anskaffelse av bøker til kongressens bruk og for innretning av passende romligheter i Capitolbygningen. Bibliotekets samlinger var vokst til rundt 3 000 bind da de i 1814 ble til flammenes rov da britene inntok Washington.
Deretter tilbød Thomas Jefferson kongressen å kjøpe hans eget privatbibliotek som en erstatning. Hans samling var over femti år kommet opp i nesten 6 500 bøker om filosofi, litteratur og vitenskap på forskjellige språk. Dette mangfoldet sprengte rammene for det som opprinnelig var tanken med kongressbiblioteket. Likevel vedtok kongressen å kjøpe samlingen, for 24 000 $. Og Jeffersons overbevisning om at alle emner kunne vise seg av interesse for den amerikanske lovgivende forsamling fikk fotfeste.
Den 24. desember 1851 ødela en brann 35 000 bøker og andre gjenstander, blant annet et originalportrett av Christofer Columbus.
Senere fikk biblioteket rolle som pliktavleveringsbibliotek; den som ville ha sine verker opphavsrettslig beskyttet måtte avlevere to gratiseksemplarer til Library of Congress. Men da det amerikanske patentkontor overtok denne rollen i 1859 og en ny brann ødela to tredjedeler av den daværende bestand kom biblioteket inn i en alvorlig pengeknipe. Ainsworth Rand Spofford vant i 1864 Copyright Deposit-rollen tilbake for biblioteket, og sikret en jevn finansiering fra landets begge politiske partier. Nå skjøt veksten ny fart.
Etterhvert oppstod spesialsamlinger. Den russiske samling har som ryggrad et privatbibliotek på ca. 100.000 bind opprinnelig bygget opp av G.V. Jidin i Krasnojarsk som kom til USA i 1906.
[rediger] Brukerne
Biblioteket er åpent for publikum for forskningsøyemed såfremt de har fått utstedt er blitt utstyrt med The Reader Identification Card. Ankomsten er gjennom en liten og uanselig dør på Jeffersonbygningens bakside; hovedinngangen brukes fortrinnsvis til utstillingsrom og kontorer. Man har da adgang til å bestille bøker som kan leses i den storslagne sentrale lesesalen i Jeffersonbygningen eller i spesialiserte leserom som African and Middle Eastern Reading Room, Asian Reading Room, European Reading Room, Hispanic Reading Room og Rare Books and Special Collections Reading Room - den siste for det som er Nordamerikas største samling av sjeldne bøker. I noen tilfeller tildeles det egne alkover eller personlige reservasjonshyller.
Bare kongressmedlemmer høyeterettsdommere og visse andre regjerningstjenestemenn kan få bøker med til hjemlån.
[rediger] Utstillinger, forelesninger
Biblioteket har en rekke faste og vekslende utstillinger av høy kvalitet, og forestår også åpne forelesninger som ofte tilbys gratis i sin helhet som web-TV på deres internettsider. Et klenodium som er permanent utstilt i Jeffersonbygningen er et prakteksemplar av Gutenbergbibelen.
[rediger] De tre hovedbygninger
Thomas Jefferson Building ble vedtatt bygd i 1886, og ble tatt i bruk 1. november 1897. Den hadde ikk noe annet navn enn Kongressbibliotekbygningen før den i juni 1980 ble oppkalt etter president Thomas Jefferson. Bygningen ble reist i italiensk renessansestil. Den praktfulle inngangshallen er av marmor. Hovedlesesalen har en imponerende kuppel som kan minne om Pantheon i Roma men som er rikt utsmykket og bemalt. Bygningens spesielle lesesaler er også overdådig utsmykket, ikke minst det asiatiske leserom, og Jefferson Building har dessuten en konserthall.
John Adams Building ble ferdig i 1938 og har i dag bokmagasinet og en annen stor lesesal. Arkitekturen har elementer fra jugendstil.
James Madison Memorial Building (1980) er et stort men nøkternt seksetasjes bygg med tidsskriftsavdelingen, forvaltningen, dataavdelinger og forskjellige spesialavdelinger.
Bygningene er knyttet sammen med underjordiske tunneler der det også er kafeteria og kaffebar. Bygningene er fast arbeidssted for mer enn 4 000 medarbeidere, deriblant profesjonelle bibliotekarer og vitenskapsfolk innenfor mange spesialfelter. Store bokmagasiner ligger nord for Washington D.C.
[rediger] Sjefsbibliotekarer
Lederen for Library of Congress, med tittelen Librarian of Congress, blir utnevnt av den amerikanske president og tiltrer avhengig av bekreftende votum fra Senat. Biblioteket har hatt de følgende sjefsbibliotekarer:
- John James Beckley (1802–1807)
- Patrick Magruder (1807–1815)
- George Watterston (1815–1829)
- John Silva Meehan (1829–1861)
- John Gould Stephenson (1861–1864)
- Ainsworth Rand Spofford (1864–1897)
- John Russell Young (1897–1899)
- Herbert Putnam (1899–1939)
- Archibald MacLeish (1939–1944)
- Luther H. Evans (1945–1953)
- Lawrence Quincy Mumford (1954–1974)
- Daniel J. Boorstin (1975–1987)
- James Hadley Billington (1987–)
[rediger] Litteratur
- John Y. Cole (Hrsg.): Encyclopedia of The Library of Congress. Washington D.C. 2004. ISBN 0-89059-971-8
