Leasing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leasing er en finansieringsform som kan sees på som en mellomting mellom leie og lånefinansiering. Utleier, som ofte er en finansinstitusjon, underavdeling av bank eller forsikringsselskap, har eiendomsretten til leasingobjektet, mens leasingtaker, eller leier, har bruksrett.
Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing, men den nøyaktige definisjonen av disse kan ofte være flytende. Ved finansiell leasing er det leasingtakeren som har den finansielle risikoen, mens det ved operasjonell leasing er utleieren. Spesielt for statlige og kommununale etater er operasjonell leasing den eneste fremgangsmåte da disse ikke har anledning til å ta den finansielle risikoen ved leasingavtaler.
I Norge er personbiler, på grunn av spesielle avgiftsregler, vanlige leasingobjekter, men også produksjonsutstyr og løsøre er ofte leasingfinansiert. I prinsippet kan enhver formuesgjenstand leasingfinansieres. I Norge finnes det, i motsetning til de fleste andre vestlige land, ingen spesifikk lov som regulerer leasing.
Regnskapsmessig behandles operasjonell leasingleie som en kostnad og ikke en investering, noe som gjør at leien (som i prinsippet består av rente og avdrag) kan utgiftsføres i sin helhet. Imidlertid kan ikke leasingobjektet aktiveres i regnskapet, noe som gjør at man mister muligheten til avskrivninger. Ved finansiel leasing regnes leasingobjektene derimot som aktiva og kan avskrives.
