Landsknekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Raderingen «De fem landsknektene» av Daniel Hopfer fra omkring 1530 viser tyske leiesoldater i karakteristiske overdrevne, oppsplittede moteklær av fargerike stoffer, blant annet pludderbukser og baretter.

«Landsknekt med hustru» av Daniel Hopfer viser typiske landsknektvåpen som tohåndssverd («Bidenhänder» eller «Zweihänder») og kort, kraftig Katzbalger.

Sveitsiske Reisläufer og landsknekter i kamp framstilt av Hans Holbein d. J. tidlig på 1500-tallet. Når de lange pikene låste seg fast i hverandre, oppstod «dårlig krig» og stridene fortsatte som blodige nærkamper med bruk av hellebarder og sverd.

En landsknekt (på tysk Landsknecht) var en type leiesoldat som kjempet til fots i Europa fra slutten av 1400- til inn på 1600-tallet. Landsknektene hadde ofte tysk opphav.

[rediger] Historie

[rediger] Ordbakgrunn

Ordet Landsknecht er kjent fra 1480-tallet som betegnelse på en leiesoldat fra de flate landområdene i Tyskland til forskjell fra leiesoldater og pikenérer fra det kuperte Sveits, på tysk kalt Reisläufer. En landsknekt kunne i Tyskland også bli kalt Landser. Slike soldater har på norsk dessuten feilaktig blitt omtalt som lanseknekter.

[rediger] Krigsinnsats

De første troppene med landsknekter ble dannet av den tysk-romerske keiseren Maximilian den 1. da han etter 1508 innførte militære reformer og organiserte en stående hær av leiesoldater. Soldatene ble opprinnelig vervet blant «rettskafne, unge menn», men flere soldater kom til etter hvert og solgte sine tjenester til den fyrsten som kunne betale. Landsknektenes regimenter opptrådte relativt selvstendig under ledelse av en feltoberst eller felthauptmann, og de var viktige aktører i flere kriger, særlig under keiserne Maximilian den 1. og Karl den 5., i de franske religionskrigene på slutten av 1500-tallet og i trettiårskrigen på 1600-tallet.

To berømte landsknektledere var Georg von Frundsberg og Konrad von Boyneburg.

[rediger] Våpen

Landsknektene var vanligvis bevæpnet med piker, det vil si lange spyd eller lanser, men brukte også hellebarder og forskjellige typer sverd, deriblant store tohåndsverd, såkalte Bidenhänder, som ble båret av enkelte av de best betalte krigerne. Seinere ble også tidlige geværer tatt i bruk.

[rediger] Drakter

Landsknektene ble kjent for sin dyktighet i strid, men også for sine ekstravagante klær i fargerike stoffer. De frie krigerne, som nok ble sett på med både mistro og medlidenhet av folk flest, var ikke pålagt de samme strenge klesreglene som overklassen og kirken påla fattige bønder og arbeidere, men de kunne videreutvikle samtidens herremote som de ville. De selvstendige soldatene overdrev derfor bruken av kostbare stoffer, farger, mønstre, splitter og remser, og pyntet seg med oppsplittede vamser, brokhoser, pludderhoser, breie baretter med fjær og oksemulesko. De kunne også ha brystharnisk og luer og hjelmer av metall. Landsknektenes ville klesstil påvirket igjen overklassenes motevaner på 1500-tallet, og dette regnes av flere som det første eksempelet på at gatemote får betydning for den etablerte moten. Landsknektenes klesstil er i en forsiktigere utgave fortsatt i bruk i den pavelige Sveitsergardens 1400-tallsuniformer.