Krim-khanatet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krim-khanatet var en Tatar-stat som eksisterte fra 1441 til 1783. Den hadde sentrum på halvøya Krim i dagens Ukraina, og hovedstaden var Bakhtsjysaraj.
Krim-khanatet var en av Den gyldne hordes avløsestater, og ble grunnlagt av Hacı I. Giray. Khanatet kontrollerte på denne tiden Krim og steppene i det sydlige Russland og Ukraina.
Fra 1475 kom Krim-khanatet under innflytelse fra Det ottomanske rike, og rikene skulle ha en langvarig allianse. Krim-khanatet ble en viktig faktor i forsvaret av islams yttergrense, spesielt mot russere og polakker. Frem til 1700-tallet var khanatet et av de mektigste rikene i Øst-Europa, og var spesielt kjent for å skaffe slaver til ottomanerne.
På 1700-tallet gikk det nedover med Krim-khanatet, da forbedrede europeiske våpen og et langt svakere ottomansk rike gjorde at maktbalansen tippet i russisk favør. Under Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739) greide russerne under ledelse av Burkhard Christoph von Münnich å trenge inn på selve Krim.
Katarina II av Russland invaderte Krim-khanatet i 1783 og annekterte i praksis landet. Den siste khanen, Şahin Giray, flyktet til det ottomanske rike der han ble henrettet for forræderi noen år senere.
