Kosmetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kosmetikk kommer av det greske ordet kosmetike, som kan forklares som «kunsten eller teknikken å pynte seg», og omfatter metoder for å forskjønne særlig hud og hår ved hjelp av bad, massasje, salver og andre skjønnhetsmidler. Kosmetikk er også et samlebegrep på produkter og preparater som benyttes for å endre, utheve, forsterke, maskere, bevare eller beskytte kroppens utseende eller dufter. Begrepene sminke og make-up brukes ofte for å beskrive en del kosmetiske produkter som brukes skjønnhetsforsterkende eller maskerende, hovedsakelig for ansiktet.

Adjektivet kosmetisk angår alt som har med kosmetikk og skjønnhetspleie å gjøre, og er synonymt med «forskjønnende», både for utseende hos mennesker, men i overført betydning også av det ytre og overflatiske ellers.

[rediger] Norsk definisjon (EU-tilpasset)

Den norske kosmetikkforskriften definerer kosmetikk som: «Ethvert produkt som er bestemt til bruk på kroppens overflate (så som hud, hodehår og annen hårvekst, negler, lepper og ytre kjønnsorganer) eller på tennene og munnhulens slimhinner for utelukkende eller hovedsakelig å rense, parfymere, endre deres utseende og/eller påvirke kroppslukter og/eller beskytte dem eller holde dem i god stand.» [1] Produktområdet kosmetikk er i Norge underlagt Mattilsynet.

[rediger] Bruksområder

Kosmetikk inkluderer ulike pleiende midler som kremer, lotioner, pulver, pudder, gel eller geléer for huden. Mot kroppslukt (svette) finnes ulike parfymer, deodoranter og antiperspiranter. For utheving av ansiktstrekk finnes leppestifter, øyemaskara og en rekke øye- og hudkosmetiske produkter. For tå- og fingernegler finnes neglelakk. En rekke hårprodukter for farging og styling av frisyren er også for kosmetikk å regne. Også ulike typer såpe, sjampoer, badesalter, badeoljer, boblebad og liknende er kosmetikk. Tannkrem og munnvann er også i hovedsak regnet som kosmetikk.

Selv om bruk av kosmetiske produkter er spesielt utbredt blant kjøpesterke forbukere i vesten, og da mer blant kvinner enn menn og yngre enn eldre ^{[trenger referanse]}, er sminke og kroppsdekor vanligere i mange andre land og kulturer.

Kosmetikkbransjen er dominert av noen få multinasjonale selskaper. Produktene er til salgs både i dagligvare- og kolonialbutikker samt i parfymerier, helsekostforretninger, spesialbutikker for skjønnhetspleie og hos frisøer].

Amerikanske FDA som regulerer både mat og kosmetikk^[1], definerer kosmetikk fritt oversatt som produkter ment for bruk på kroppen til renselse, skjønnhetspleie, og endre utseende uten å endre kroppens struktur eller funksjon (FDA regner ikke såpe som kosmetikk i denne definisjonen).

[rediger] Kosmetisk kirurgi

Kosmetisk kirurgi er medisinske inngrep for å endre eller bedre kroppens utseende, også kalt plastisk kirurgi. Kosmetisk kirurgi dekker alt fra mindre injeksjoner for å forstørre lepper, fylle rynker og hudfolder til hårtransplantasjon til større inngrep som brystimplantasjoner/brystreduksjon og fettsuging.

[rediger] Kosmetisk trening

Kosmetisk trening er trening rettet mot å endre kroppens utseende. Kroppsbygging (Bodybuilding) er den vanligste treningsformen. Ulike former for fitnesstrening der målet kan være å forme en fastere, eller mer muskuløs kropp, eller kroppsdeler, kan også komme under begrepet kosmetisk trening.

[rediger] Produkttesting på dyr

Det har vært konflikter mellom flere av selskapene som produserer kosmetikk og ulike dyrevernorganisasjoner. Produsenter og produkter ble kritisert på nettet og i media for å distribuere produkter som er testet på dyr.

Denne diskusjonen er blitt noe mer dempet, siden testing av kosmetikk på dyr nå er forbudt i EU/EØS-området og seriøse aktører respekterer dette forbudet. Det er videre forbudt å selge produkter som er testet på dyr. I stedet testes nå produktene i utstrakt grad på frivillige forsøkspersoner slik at man sikrer at substanser og produkter ikke har uønskede bivirkninger eller gir allergiske reaksjoner.