Korbinian av Freising
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Korbinian Biskop |
|
 |
|
| Dåpsnavn: | Waldegiso, senere Corbinianus |
| Født: | ca. 675, Châtres |
| Død: | 8. august, ca. 725, Freising |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | 20. november 765 |
| Anerkjent av: | Den katolske kirke |
| Festdag: | 8. september |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | München og Freising erkebispedømme |
| I kunsten: | Med en bjørn |
Korbinian (latin Corbinianus) (født ca. 675, død 8. september mellom 720 og 730, var den første biskop av Freising og regnes som en helgen i Den katolske kirke.
Han ble født i Châtres nær Melun i Frankrike, ifølge biografen Arbeo. Biografien ble skrevet allerede ca. 770, hvilket vil si at den er blant de mer pålitelige helgenbiografier fra tidlig middelalder. Han fikk først navner Waldegiso etter sin far, men da faren døde kort tid etter guttens fødsel endret moren, Corbiniana, navnet til Corbinianus etter seg selv. Moren var keltisk, og noen kilder sier at Korbinian ble født på De britiske øyene, men det er ingen grunn til å tro at dette medfører riktighet.
Moren døde da han var omkring 22 år gammel, og han ble da inkluser i et kapell i Châtres. Inkluserne var munker som frivillig lot seg innemure i små celler, med bare en liten åpning til å sende inn mat og drikke og kommunisere gjennom. Slik levde han de neste 14 årene, og han ble kjent for de gode råd han ga. Flere mirakler ble tilskrevet hans forbønn. Det ble etterhvert for mye oppmerksomhet omkring ham, og han valgte å reise til Roma, hvor ingen kjente ham.
Ifølge legenden ble eselet hans drept av en bjørn i Brennerpasset. Han tvang da bjørnen til å bære oppakningen hele veien til Roma. Han mistet også sine to hester, som ble stjålet av adelsmenn, en i Trento og en i Pavia. Den første adelsmannen døde kort tid etter, og den andre mistet 42 hester i elefantiasis. Ankomsten til Roma, med en bjørn som pakkdyr, vakte så stor oppmerksomhet at han ble mottatt av paven.
Hans status da han kom til Roma er uklar. Han kan ha vært ordensbror, prest eller biskop. Antagelig ble han bispeviet under sitt andre besøk i Roma, av paven, og sendt som misjonbiskop til Bayern. Det var i så fall pave Gregor II som bispeviet ham.
Omtrent samtidig med dette hadde hertug Grimoald av Bayern bedt om å få grunnlegge et bispedømme for å kunne kristne landet sitt. Korbinian ble satt under hertugens beskyttelse, og begynte et intenst misjonsarbeid. Han grunnla en liten kirke i Freising, som siden vokste til benediktinerklosteret Weihenstephan. Bispedømmet, som nå er München og Freising erkebispedømme, ble opprettet ca. 723 (muligens allerede før 720) i sin embryoniske form; først i 739 fikk det klart definerte grenser da Bonifatius organiserte de kirkelige jurisdiksjonene i området.
Det oppsto raskt problemer mellom Korbinian og Grimoald, ettersom hertugen hadde giftet seg med sin brors enke, Biltrudis. Korbinian krevde at de gikk fra hverandre, noe hertugen tilslutt gikk med på. Biltrudis var svært misfornøyd med dette, og skjelte stadig ut Korbinian. Hun skal også ha konspirert for å få ham myrdet.
Korbinian flyktet tilslutt til Kains ved Mais i Sør-Tyrol. Han hadde der grunnlagt et lite kloster, og levde i dette i to år. Grimoald ble så drept i et slag, og Biltrudis ble bortført av frankerner, og Korbinian be tilbakekalt til Freising av Hugibert av Bayern.
Den 8. august et år mellom 720 og 730 av hjertesykdom. Han skal ha vært 50 år gammel, hvilket vil si at året var 725 eller 726, men opplysninger om alder i kilder fra denne tiden er normalt usikre. Han ble etter eget ønske gravlagt ved siden av Valentin av Raetia i Zenoburg. 20. november 765 ble hans jordiske levninger flyttet til Freising. Det var has biograf, som nå var blitt biskop av Freising, som sto for dette. Det nåværende helgenskrinet ble laget i 1863.
Minnedagen feires 8. september. I München og Freising erkebispedømme feires han også på translasjonsdagen 20. november.
| Forgjenger: Første biskop |
Biskop av Freising |
Etterfølger: Erembert |
