Konklavet 1878
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konklavet 1878 | |
Åpnet | 18. februar 1878 |
Avsluttet | 20. februar 1878 |
Sted | Vatikanet |
Avdød pave | Pius IX |
Ny pave | Leo XIII |
Ledet av: | Luigi Amat di San Filippo e Sorso |
Kardinaler - med stemmerett |
61 61 |
Varighet | 3 dager |
Valgomganger | - |
Forrige konklave | Konklavet 1846 |
Neste konklave | Konklavet 1903 |
Liste over konklaver |
Konklavet 1878 var resultatet av at pave Pius IX døde i Det apostoliske palass i Vatikanet 7. februar 1878. Konklavet oppstod under andre forhold enn noe annet tidligere konklave.
Konklavet ble samlet med 61 av de 64 kardinalene som levde ved Pius IXs død. Den tredje dagen valgte de Gioacchino Vincenzo Raffaele Luigi Pecci til pave, og han tok navnet Leo XIII.
[rediger] Unike forhold
De unike forholdene var:
- Den lengste regeringstid for en pave siden St. Peter som betydde at Piux IX hadde hatt en større mulighet enn noen annen pave i historien til å forme kardinalkollegiet ved å velge ut personer som delte hans visjon for verdenen og religionen.
- Det første konklavet hvor den valgte personen ville bli pave men ikke være regent over pavestatene da disse hadde borte som et resultat av sammenslåingen av Italia i 1870.
- Konklavet ble samlet på et nytt sted en det som hadde vært vanlig på 1800-tallet. Det tidligere stedet, Quirinalpalasset var ikke lengre pavens eiendom og var nå palasset til den italienske kongen.
[rediger] Kardinalenes problemstillinger
Da kardinalene møttes hadde de et dilemma. Skulle de velge en pave som ville følge Pius IX sine svært konservative religiøse og politiske visjoner, og som ville fortsette å ikke akseptere Italias garantilover som sikret paven religiøs frihet i kongedømmet Italia? Eller skulle de gå bort fra politikken til Pius IX og velge en mere liberal pave som kunne arbeide for et bedre samarbeid med den italienske kongen? Ville et brudd med Pius IX sin politikk bli sett på som et svik mot ham, den selvutnevnte fangen i Vatikanet?
Andre utfordringer inkluderte:
- Kirke - stat relasjoner i Italia, den 3. franske republikk, Irland og USA.
- Retningen som pave Leo XIII senere kalte amerikanisme.
- Konflikter i kirken forårsaket av en proklamasjon av pavens ufeilbarlighet av Første Vatikankonsil.
- Statusen for Første Vatikankonsil som hadde blitt avbrutt etter Italias samling da Roma ble rikets hovedstad, men aldri formelt avsluttet (Konsilet ble formelt avsluttet først rett før Andre Vatikankonsil).
En annen problemstilling hadde oppstått på grunn av lengden av pave Pius sin tid som pave. Skulle de velge en ny pave som var ung og som muligens ville være pave i flere tiår, eller skulle de velge en eldre mann og på den måten få en kortere regjeringstid?
[rediger] Deltagere
61 av 64 kardinaler deltok i konklavet.
- Luigi Amat di San Filippo e Sorso
- Camillo di Pietro
- Carlo Sacconi
- Filippo Maria Guidi O.P.
- Luigi Maria Bilio C.R.S.P.
- Carlo Luigi Morichini
- Friedrich Johannes Jacob Celestin von Schwarzenberg
- Fabio Maria Asquini
- Domenico Carafa di Traetto
- François Auguste Ferdinand Donnet
- Gioacchino Vincenzo Raffaele Luigi Pecci
- Antonio Benedetto Antonucci
- Anton Maria Panebianco O.F.M.Conv.
- Antonino de Luca
- Jean-Baptiste Pitra O.S.B.
- Henri-Marie-Gaston de Boisnormand de Bonnechose
- Gustav Adolf von Hohenlohe
- Lucien-Louis-Joseph-Napoleon Bonaparte
- Innocenzo Ferrieri
- Giuseppe Berardi
- Juan Ignacio Moreno y Maisonave
- Raffaele Monaco La Valetta
- Ignacio do Nascimento Moraes Cardoso
- René-François Régnier
- Flavio III Chigi
- Alessandro Franchi
- Joseph-Hippolyte Guibert O.M.I.
- Luigi Oreglia di Santo Stefano
- János Simor
- Tommaso Maria Martinelli O.E.S.A.
- Ruggero Luigi Emidio Antici Mattei
- Pietro Giannelli
- Mieczyslaw Halka Ledóchowski
- Henry Edward Manning
- Victor-Auguste-Isidor Dechamps
- Giovanni Simeoni
- Domenico Bartolini
- Bartolomeo D'Avanzo
- Johannes Baptist Franzelin S.J.
- Francisco de Paula Benavides y Navarrete
- Francesco Saverio Apuzzo
- Manuel García y Gil O.P.
- Edward Henry Howard
- Miguel Payá y Rico
- Louis-Marie-Joseph-Eusebe Caverot
- Luigi Di Canossa
- Luigi Serafini
- Josip Mihalovic
- Johann Rudolf Kutschker
- Lucido Maria Parocchi
- Vincenzo Moretti
- Antonio Pellegrini
- Prospero Caterini
- Teodolfo Mertel
- Domenico Consolini
- Edoardo Borromeo
- Lorenzo Ilarione Randi
- Bartolomeo Pacca
- Lorenzo Nina
- Enea Sbarretti
- Frédéric de Falloux de Coudray