Konjunksjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Konjunksjon» har flere betydninger.
Konjunksjoner eller sideordningsord er en av ti ordklasser vi har på norsk. På norsk har vi bare fem konjunksjoner, noe som gjør ordklassen til den minste i språket vårt. Tidligere tilhørte også de fleste subjunksjonene denne ordklassen.
De fem konjunksjonene på norsk er og, for, eller, men og så.
Konjunksjoner brukes for å binde sammen flere like ord eller setninger, slik at det blir bedre flyt i språket. I stedet for å si:
- Jeg skjøt på blink med pil. Jeg skjøt på blink med bue.
...kan man ved hjelp av konjunksjoner binde sammen ordene og dermed forbedre språket:
- Jeg skjøt på blink med pil og bue.
I skjemaet nedenfor kan du se hvordan de fire konjunksjonene binder sammen de ulike ordklassene:
| Binder sammen | Eksempel |
|---|---|
| Substantiver | Jeg liker katter og hunder. |
| Adjektiver | Er han dum eller rar? |
| Verb | Ola pustet og peste. |
| Adverb | Kari løp ikke sakte, men fort. |
| Pronomen | Snakker du om han eller meg? |
| Preposisjoner | Satt du bak eller foran Knut? |
| Interjeksjoner | Vel? Ja eller nei? |
| Determinativer | Fotballen var ikke hans, men hennes. |
| Helsetninger | Jeg hadde dårlig tid, så jeg tok bussen, for jeg ville ikke komme for sent. |
| Leddsetninger | Hvis det regner i morgen, eller hvis vi har veldig lyst, drar vi til svømmehallen. |
Konjunksjonene for og så kan bare binde sammen to helsetninger.
