Kongens gate (Trondheim)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongens gate er en av Trondheims hovedgater. Den ble anlagt i forbindelse med omreguleringen etter den store bybrannen i 1681 og er en av hovedaksene i den barokke bypanen som ble utformet av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Med en bredde på 60 alen strekker den seg fra bryggene i Kjøpmannsgata, over Torget og forbi Prinsens gate. Derfra fortsetter den med et smalere gateløp – den gamle landeveien vestover, Geilan – til Skansen i Ila. Traseen for Kongens gate ble bestemt av to bygninger som hadde overlevd bybrannen – Vår Frue Kirke og Rådhuset (omtalt nedenfor). Den er en viktig handelsgate og kommunikasjonsåre. De fleste av bybussrutene har stopp i Kongens gate, og Gråkallbanen følger Kongens gate ut av byen. Gata har også mange hoteller.
[rediger] Bygninger i Kongens gate
Norges Bank (nå Vitensenteret) (nr. 1) ble oppført som bankens første hovedkontor på tomten der den rike kjøpmann og legatstifter Thomas Angell hadde bodd. Bygget stod ferdig i 1833 og var tegnet av arkitekt J.C.Ræder. Sitt nåværende utseende fikk bygningen ved en ombygging og modernisering i 1897 av arkitekter Johan Christensen og Lars Solberg.
Byens gamle Rådhus (nr. 2) sto ferdig i 1706, men deler av murverket skriver seg fra den tidligere «Steenhuus Gaarden», som var byens rådhus fra 1669 og ble ødelagt i bybrannen i 1681. Men i kjelleren og deler av 1. etasje finnes enda eldre murverk fra steinkirken i middelalderens franciskanerkloster, som stort sett må ha overlevd brannen i 1531. De bevarte murene etter rådhuset bidro til å bestemme traseen for Kongens gate da Cicignon regulerte byen. Byggmester Christopher Hempel laget tegningene til det gjenreiste rådhuset. Bybrannen i 1708 skadet bare tårnet. I 1870 ble rådhuset modernisert etter tegninger av arkitekt Ole F. Ebbell. Det fikk en helt ny middelalderinspirert pussfasade, og den monumentale barokktrappen ble borte. Middelalderdelene er automatisk fredet, mens resten av bygningen ble fredet i 1984.
Frimurerlosjen (nr. 3) sto ferdig i 1900 etter tegninger av arkitektene Solberg, Norum og Christensen og danner en virkningsfull fondvegg for Søndre gate. Losjen var i nesten hundre år Trondheims viktigste konsertlokale. Under krigen ble det rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som «Deutsches Haus».
Trondhjems Sparebank (nr. 3) ble oppført omkring 1880 som byens første «forretningspalass» med renessansefasader av hoggen stein. Arkitekten var Adolf Schirmer. I kjelleren ligger godt bevarte ruiner av en middelalderkirke.
Nr. 8 ble oppført omkring 1860 som kombinert børsbygning og posthus etter tegninger av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Telegrafbygningen på nabotomten (nr. 6) ble oppført på tomten etter det gamle Løveapoteket, som ble flyttet og gjenreist på Sverresborg.
Vår Frue Kirke fra middelalderen med det høye tårnet fra 1739 er et viktig innslag i gatebildet. Den var bestemmende for utstikkingen av gateløpet i 1681, som går tvers over den gamle kirkegården på nordsiden.
Hornemansgården (nr. 7) er et av byens store 1700-talls trepaleer og fyller et helt kvartal. Eldste del er 1. etasje i nordfløyen mot Kongens gate og halve vestfløyen mot Torget, oppført omkring 1720. I 1765 ble gården kjøpt av justisråd Henrik Horneman, eier av Reins kloster. I slutten av 1770-årene begynte han på en stor ombygging. Hele forhuset ble påbygget en etasje, og dette og uthuset østenfor kom under samme tak. Vestfløyen mot Torget ble forlenget helt ned til Presidentveita, og der fikk Horneman plass til en festsal på over 90 m2. Gården sto ferdig omkring 1780. Sønnen, eidsvollsmannen Christian Hersleb Horneman, forandret fasadene med nye vinduer og portaler i klassisistisk stil omkring 1840. I 1876 ble Hornemansgården kjøpt av Trondheim kommune og tatt i bruk som politistasjon. Politiet holdt til i gården i nesten hundre år. I dag fungerer Hornemannsgården som eldresenter. Gården ble fredet i 1984.
Vis-à-vis ligger Svaneapoteket (nr. 14 B). Den ble oppført fra 1774 til 1777 som privatbolig for apoteker Otto Sommer, som drev Løveapoteket lenger øst i samme gate (nr. 6, gjenreist på Sverresborg. Sommers gård hadde opprinnelig midtgavl og en ekstra taketasje. Etter at hans enke døde, ble gården overtatt av apoteker Møllerop, som innredet Svaneapoteket her. Samtidig ble huset kraftig modernisert og fikk det utseendet det stort sett har beholdt. På 1960-tallet forelå det planer om å «sanere» (altså: rive) både Hornemansgården og Svaneapoteket til fordel for nye forretnings- og kontorbygg. Som en følge av disse og andre konfliktsaker vokste oppslutninga om vern av den gamle trehusbebyggelsen, og de to bygningene ble redda etter en langvarig strid. Svaneapoteket ble fredet i 1983.
Dagens Hotell Augustin (nr. 26) ble bygd i 1914, med Morten Anker Bachke som arkitekt. I 1933 flytta Misjonshotellet inn, og bygningen fikk sin nåværende fasade ved arkitekt K. Tellefsen. Under krigen ble hotellet rekvirert av okkupasjonsmakten og tjente som lokalt hovedkvarter for Gestapo, med celler og forhørsrom i kjelleren.
Hjorteapoteket (nr. 27) kan ha deler eldre enn bybrannen i 1681, for det har aldri vært brann på denne tomten. Eldste del var et trehus med gavl mot gaten (Geilan). Kort etter 1700 ble det påbygget vestover og fikk langsiden mot gaten, med en typisk barokkplan. Omkring 1780 ble det utvidet til begge sider og fikk sin fulle lengde. Navnet fikk gården etter apoteket som flyttet inn her i 1857.
Hospitalet har holdt til på dette stedet siden det ble grunnlagt av erkebiskop Jon Raude i 1277. Det nåværende anlegget i mur nord for Hospitalsløkkan ble reist i 1845, etter bybrannen i 1842. Ut mot Kongens gate ligger Hospitalskirken fra 1705, landets første åttekantede kirke, og forbilde for Bakke kirke fra 1715 og mange andre åttekantkirker, de fleste i Trøndelag.
Tukthuset (nr. 85) ble oppført i 1733 og er landet eldste institusjonsbygg, opprinnelig en kombinasjon av tvangsarbeidsanatalt og fattighus. Opprinnelig dannet anlegget en nesten lukket firkant, men deler av sidefløyene ble revet i 1971 i forbindelse med oppføring av det nye Politihuset på nabotomten. Bakre del med Tukthusets kirkerom er nå den frittstående Lagmannsrettsbygningen.
Thomas Angells stuer med Fattighuset (nr. 91 A) utgjør ett stort firefløyet anlegg. De tre bakre fløyene er Fattighuset fra 1730-årene, laftet i to etasjer med svalganger mot gården. Forhuset mot Kongens gate ble tilbygget i 1770 for testamentariske midler fra kjøpmann Thomas Angell, en «stue» for 16 personer. Byggmester Heinrich Kühnemann foresto planlegging og bygging. Det store arkoppbygget over portrommet midt på fasaden rommer kirkesalen. Anlegget ble fredet i 1927.
Skansevakten (nr. 97) ble oppført i 1837 etter tegninger av general Theodor Broch. Den var en vaktstue for overvåking av ferdselen gjennom Skanseporten mellom Kongens og Dronninges bastioner i festningsanlegget ut mot Ilevollen, men skulle også passe på Slaveriet bakenfor, senere kjent som Kriminalasylet. Skansevakten er sammenbygget med Overgevaldigerboligen, som har undertasje av laft og overetasje av bindingsverk, med pussede fasader. Skansevakten ble fredet i 1927.
 |
Commons: Category:Kongens gate, Trondheim – bilder, video eller lyd |
