Klasevåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Klasevåpen er en generell betegnelse på ammunisjon som består av en beholder som inneholder en last i form av såkalt subammunisjon. Denne subammunisjonen kan være granater, hulladninger, miner, røyksatser, lyssater, elektroniske sendere, propagandamateriell, osv. For de typene som inneholder sprengstoff blir begrepet bomblets ofte brukt. En enkelt beholder kan i noen tilfelle inneholde flere hundre bomblets. Slik ammunisjon brukes av både hærstyrker og luftforsvarsstyrker.

I en hærsammenheng dreier det seg om ammunisjon for artilleriet, hvor den leveres ved hjelp av kanoner (haubitsere) eller raketter. I denne rollen kalles ammunisjonen også Cargo-ammunisjon.

I en luftforsvarssammenheng leveres slik ammunisjon form av bomber eller dispensere som slippes fra fly. I denne rollen er begrepet klase-ammunisjon (eng. cluster munition) vanligvis brukt.

I visse sammenhenger blir ordet klaseammunisjon brukt om begge kategorier.

Klaseammunisjonens karakteristiske egenskap er at beholderen med subammunisjon åpner seg noen hundre meter over målet, hvoretter subammunisjon kastes ut og sprer seg ut over målet. Det området som én granat dekker, kan være flere hektar areal.

[rediger] Problemet med klasevåpen

Med all ammunisjon kan det oppstå svikt i de mekanismene som skal sikre at ammunisjonen eksploderer der den skal og til rett tid. Hvis ikke, kan den bli liggende igjen på bakken som en såkalt blindgjenger. Slike gjenværende objekter kan utgjøre en fare dersom dyr eller mennesker kommer i berøring med dem. For klaseammunisjon kan hver enkelt subammunisjon, eller bomblet, danne en slik blindgjenger.

Fra mange hold, spesielt fra humanitære organisasjoner, hevdes det at slik ammunisjon et stort humanitært problem, og at den derfor bør forbys. Dette er fordi slike våpen gir uforholdsmessig mange blindgjengere og at disse er små slik at selv små barn er istand til å plukke dem opp. I norsk sammenhengen er dette blitt aktualisert ved at den rød-grønne regjeringen i sin tiltredelseserklæring i oktober 2005 vedtok at den skal arbeide for et internasjonalt forbud mot slike våpen. I internasjonal sammenheng har problemet blitt aktualisert ved at de israelske styrkene sendte mange tusen granater og raketter inn i Sør-Libanon i de tre siste dagene i konflikten med Hizbollah i august 2006. Antallet bomblets var trolig flere millioner og man kan forvente at mer enn en halv million ligger igjen som blindgjengere.

Er slike blindgjengere farlige?

Det er alltid forbundet med en risiko å berøre en blindgjenger. Det betyr ikke at alle blindgjengere er farlige, men man vil vanligvis ikke være istand til å bedømme dette ved kun å se på den. En blindgjenger må derfor kun håndteres av kyndig personell.

De fleste blindgjere har en slik eksplosiv kraft at dersom den går av som følge av at et menneske berører den, vil det ofte ha en dødelig utgang. I beste fall vil det føre til alvorlig skade på armer eller bein.

Blindgjengere som finnes igjen i trær, eller på bakken i områder med snø eller med myk vegetasjon kan være spesielt farlige. Dette skyldes at årsaken til at de har blitt blindgjengere er at de ikke fikk et tilstrekkelig hardt slag idet de traff bakken.