Kiste
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kiste blir i dag helst oppfattet som større avlang bokslignende gjenstand som man kan oppbevare ting i. Fra norrøn tid kjenner vi til skipskisten (også kalt slappkiste), som gjerne var en avlang boks der roere og seilere oppbevarte sine personlige effekter. Skipskisten utgjorde også sete ombord i tidlige norrøne skip, eksempelvis ombord i karver som Osebergskipet og Gokstadskipet. Den ble siden erstattet av skipssekken. Fra kristen tid kjenner vi kisten som ei gravkiste eller likkiste. En avlang boks (som regel gjort av trevirke) avdøde blir plassert i for gravlegging.
[rediger] Kiste som måleenhet
Kiste har også blitt brukt som måleenhet i Skandinavia. Ei kiste med vin (ei såkalt vinkiste) tilsvarte 48 flasker vin (av uvisst volum), mens ei kiste med jern (ei såkalt jernkiste eller blikkiste) inneholdt 225 jernplater eller hvitblikkplater (av uviss størrelse og vekt).
