Kariye Camii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eksteriør

Mosaikk Annas bebudelse

Kuppelen i begravelseskapellet i Chora camii

Den hellige Frelser i Chora eller Kariye Camii evt Chora Camii som den heter på tyrkisk ligger i Istanbuls bydel Edirnekapı er et av de vakreste eksempler på en bysantinsk kirke. De fargerike og glitrende mosaikkene og freskene i palaiologisk renessanse inngår blant de mest betydningsfulle sakralsykluser overhodet. Ordet kariye betyr «på landet»; kirken var bygget utenfor Konstantins bymurer. Camii betyr «moske».

[rediger] Historie

Kirken har en lang og innviklet historie. Den har seks dokumenterte bygningsfaser. Et av problemene har vært at den er bygget på ustabil grunn. Kirken var ukjent til 1860 da den greske arkitekten Pelopidas Kouppas gjorde Vesten oppmerksom på den. Av historien kan nevnes at den ble utsatt for et jordskjelv i 1894 og restaurert i 1898 til keiser Wilhelm IIs besøk. I 1929 begynte restaureringsarbeidet, og den ble nasjonalt monument i 1945. Dette førte til at en ønsket om å sette kirken i skikkelig stand. Oppdraget ble gitt til Thomas Whittmore i 1947, og han arbeidet her til sin død i 1950. Da overtok Paul Underwood, og han arbeidet i kirken til 1958. Underwood har foretatt en systematisk dokumentasjon av kirken og publisert materialet i et 4-binds verk om kirken. Det fjerde bindet er et dokumentarbind hvor de fleste av de ledende forskerne innen bysantinsk kunst har skrevet sitt bidrag. Arbeidet er ført videre av Robert G. Ousterhout i The Architecture of the Kariye Camii in Istanbul 1987. Kirken består idag av hovedkirke, to nartex og parecclesion.

[rediger] Bygningshistorie

Grunnplan

Klosteret skal være stiftet av keiser Justinian. Det finnes noen strukturer spesielt i korområdet som kan dateres til Justinian. På 840-tallet ble det utført restaureringer av Michael Syncellus, klosterets abbed. Maria Ducaena foretok utbedringer i årene 1077–1081. På 1200-tallet trengtes større utbedringer og nybygging. Dette ble foretatt av Isaac Comnenus. Firesøylesystemet ble erstattet av massive pilarer pga. ustabil grunn.

Der var et stort jordskjelv i 1296. Kirken ble deretter opprustet av Theodore Metochites (1270–1332). Det ble foretatt lite nykonstruksjon i skipet, men de to nartex ble bygget av Metocites.

Kirken ble omgjort til moske 1495–1511. En mihrab ble tilført og tårnet fjernet og erstattet av en minaret.

Skipet i kirken er 14,92m x 9,88m og kuppelen 7,45m i diameter. Formen på skipet er fra 1100-tallet og dekorasjonen fra det 13. Det består av en halvsirkelformet apside flankert av to mindre kapeller med mindre kuppeler. En stor kuppel støttet av fire pilarer reiser seg over hovedskipet.

I hovedskipet er bevart mosaikk av Den Hellige Jomfru med barnet til høyre, Kristus til venstre og over den midterste døren Marias innsovning. Dette er det eneste av de tolv festikonene som er bevart. Skipet er kledt med marmorplater.

Esonarthex, det innerste nartex er 17,95m x 3.50m. Det har fire hvelv skilt med pilasterstriper. Hvelvene har forskjellig størrelse og er asymmetrisk plassert. Der er et lite hvelv i sentralaksen, 2 hvelv i nord og et enkelt større hvelv i sør. Det nordre og søndre hvelv har kuppler. I sentralaksen fører en dør i vest inn til exonartex og en inn til skipet. En annen dør i øst litt til nord fører inn til skipet. I en lunett over denne finner vi Kristus og Theodore Metochites som kneler og presenterer en modell av kirken. På hver side av døren finner vi Peter og Paulus. På den andre siden er det store Deesis motivet fra det 12. århundre med Isaac Comnenus til venstre ved siden av Maria og nonnen Melani eller Maria Palaeologina til høyre.

Det nordre hvelvet er nesten kvadratisk og toppet av en kuppel med pendentiver. De tre første hvelvene er fylt med Marias liv. Disse er basert på Jakobs protoevangelium. I kuplene er der bilder av Maria og Kristus i medaljonger omgitt av figurer fra det gamle og det nye testamentet.Den søndre del av Esonartex viser Kristus liv og mirakler en syklus som er påbegynt i exonartex.

[rediger] Mariasyklusen

Mariasyklusen har inneholdt 20 scener. Av dem er 19 bevart. Fortellingen følger nøye Jakobs protoevangelium som er en fortelling om Jomfru Marias liv.

I den første scenen blir ikke Joakims offer mottatt. Øverstepresten Zacharias reiser hånden i en gest for å avslå. Resten av scenen i den nordvestre pendentiven er gått tapt. Den kan ha vist Joakim og Anna bærende offeret som ble avslått fordi de ikke hadde noen barn.

Den neste scene er noe fragmentarisk i lunetten i nordveggen og forestiller trolig Joakim og Anna som vender hjem. Bare en tjenestepike som ser ut av døråpningen er bevart.

Joakim i ørkenen i den sørøstre pendentiven viser en skamfull mann som er på vei ut i ørkenen for å be.

Den neste scenen viser Annas bebudelse og finnes i en lunett i østveggen. Den venstre delen av scenen er tapt. Den høyre viser engelen som forkynner for Anna at hennes bønner om et barn er blitt hørt.

Neste scene viser møtet mellom Joakim og Anna og finnes i østre mellomrom mellom første og andre bue. Anna forteller Joakim som er kommet tilbake fra ørkenen om møte med engelen.

Marias fødsel finnes i den østre lunetten i den andre buen.

Den neste scenen viser Marias første syv skritt. Hun tok dem da hun bare var seks måneder gammel. Maria blir velsignet av prestene, Maria blir båret av foreldrene - de to påfugler i pendentivene representerer renhet.

Så følger Jomfru Marias fremstilling i Tempelet. Som treåring ble Maria gitt til tempelet hvor hun var til hun var 12 år. Maria mottar brød fra en engel. Mens hun var i tempelet ble hun matet av engler.

Instruering av Maria i tempelet. Den sentrale figuren i scenen er blitt ødelagt.

Maria mottar purpurgarn. Prestene har bestemt at pikene skal veve et nytt teppe til tempelet. Den kongelige fargen purpur blir gitt til Maria.

Da tiden kommer for at Maria skal gifte seg, kaller Sakkarias, øverstepresten, sammen enkemennene og plasserer deres staver foran alteret og ber om at et tegn skal vise hvem han skal gi henne til.

Maria fremstilles for Josef fordi det ut fra hans stav vokste grønne skudd. Josef tar Maria til sitt hus. De er iferd med å forlate tempelet. Den unge er en av Josefs sønner med en tidligere kone.

Marias bebudelse ved brønnen.

Josef forlater Maria og kommer tilbake. Josef måtte være borte i seks måneder, og da han kommer tilbake er Maria gravid og han er sint inntil han får beskjed i en drøm i den første scenen i neste syklus.

[rediger] Litteratur

Ousterhout, Robert G. The Architecture of the Kariye Camii in Istanbul, Dumbarton Oakes Studies Twenty- Five 1987
Demus, Otto. The Style of the Kariye Djami and Its Place in the Development of Palaelogan Art i The Kariye Djami Studies in the Art of the Kariye Djami and Its Intellectual Background volume 4 ed. Underwood, Paul Bollingen series LXX / Princeton University Press 1975
Lafontaine-Dosogne, Jaqueline. Iconography of the Cycle of the Life of the Virgin. i The Kariye Djami Studies in the Art of the Kariye Djami and Its Intellectual Background volume 4 ed. Underwood, Paul Bollingen series LXX / Princeton University Press 1975