Karbonsyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karbonsyre (tradisjonelt kalt kullsyre) er en uorganisk syre med den kjemiske formelen H₂CO₃. Karbonsyre dannes spontant når karbondioksid oppløses i vann.
CO₂ + H₂O --> H₂CO₃. Karbonsyre er en toprotisk syre som kan avgi 2 H⁺-ioner i to protolysetrinn:
1. protolysetrinn: H₂CO₃ + H₂O --> HCO₃^- + H₃O⁺
2. protolysetrinn: HCO₃^- + H₂O --> CO₃^- + H₃O⁺

Innhold 1 Navnet kullsyre 2 Biologi 3 Geologi 4 Industrielt bruk

[rediger] Navnet kullsyre

Navnet kullsyre er et unøyaktig trivialnavn, som i dag fremfor alt brukes synonymt med karbonsyre. Tidligere refererte navnet kullsyre også til karbondioksid.

[rediger] Biologi

Omdanningen av CO₂ løst i vann til karbonsyre, og de to protolysetrinnene av karbonsyre er en viktig del av CO₂/O₂ omsetningen for celleåndingen, i blodet i menneskekroppen. Reaksjonene virker som buffer for å unngå for lav pH i blodet (surt blod).

[rediger] Geologi

Det vanligste karbonførende ionet i ferskvann er bikarbonationet (HCO₃^-, og her er innholdet av karbon 19,7 %. Mineralet kalkspat (CaCO₃), som er hovedkomponenten i alle jordens kalksteiner, inneholder 12% karbon.

Grunnvannet vil inneholde karbonsyre fordi nedbøren, (som alltid har et lite innhold av CO₂) siger ned i jorda. Mengden med karbonsyre i grunnvannet øker på grunn av rotrespirasjon og nedbrytning av organisk materiale. Vannets høye innhold av karbonsyre fører til forvitring av karbonatbergarter og silikatbergarter.

Forvitringsreaksjonen for mineralet kalkspat er (reaksjonen går fra venstre mot høyre): CaCO₃ + H₂CO₃ --> Ca⁺² + 2HCO₃^-. Én av mange mulige forvitringsreaksjoner med silikatberger kan illustreres med følgende ligning:

MgSiO₃⁺ + 2H₂CO₃ + H₂O --> Mg²⁺ + 2HCO₃^- + H₄SiO₄.

Disse to reaksjonene forklarer hvorfor bikarbonationet (HCO₃^-) er det viktigste anionet i de fleste elver.

[rediger] Industrielt bruk

Karbonsyre blir tilsatt blant annet i brus og musserende vin og dannes naturlig i Champagne og øl.