John Redmond
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Edward Redmond (født 1. september 1856, død mars 1918) var leder for Irish Parliamentary Party fra 1900 til sin død.
Redmond ble født i Wexford. Faren var en nasjonalist som hadde vært medlem av Det irske parlamentet. Han ble utdannet hos jesuittene i Clongowes Wood og deretter ved Trinity College i Dublin. Han fullførte sine studier ved King's Inn i Dublin, og ble skrankeadvokat.
Innhold |
[rediger] Politisk karriere
I likhet med faren ble John Redmond involvert i politikk. Han ble valgt inn i Det britiske parlamentet for New Ross som kandidat for Nationalist Party i 1880. Dette partiet ble i 1882 til Irish Parliamentary Party (IPP). Han satt som representant for New Ross 1880–1885, for North Wexford 1885–1891 og Waterford fra 1891 til sin død i 1918.
Redmond beundret Charles Stewart Parnell, grunnleggeren av IPP. Han var sterkt imot væpnet kamp, og kjempet i stedet gjennom konstitusjonelle metoder for home rule, et begrenset selvstyre.
I 1891 ble IPP splittet på grunn av skandalen omkring Parnell, som døde samme år. Redmond tok Parnells side, og ledet denne delen av partiet inntil han i 1900 klarte å gjenforene dem. Han ble da valgt som partileder. Med atten år i denne stillingen er det blant de irske nasjonalistlederne bare Eamon de Valera og Daniel O'Connell som satt lenger på ledersetet.
I 1909 førte en budsjettkrise i Det britiske parlamentet til at House of Lords fikk sin vetorett innskrenket. I Parliament Act 1911 ble deres vetorett i praksis fjernet, og dermed lå veien åpen for et nytt forsøk på å få gjennom home rule. I 1912 ble den tredje Home Rule Act lagt frem. House of Lords nedla veto, men dette førte nå bare til en to-årig utsettelse.
[rediger] Home rule
Redmonds etterfølger John Dillon mente at Redmond hadde klart å fjerne alle hindre for irsk enhet bortsett fra unionistenes motstand. De motsatte seg sterkt irsk selvstyre, fordi det ville bety katolsk dominans og fordi de fryktet for landets økonomiske fremtid.
I 1914 kunne House of Commons fastslå at Home Rule Act var å anse som vedtatt, ettersom det hadde gått to år siden lordenes veto. Den fikk sitt kongelige samtykke i september. Men i mellomtiden, i august samme år, hadde første verdenskrig brutt ut, og dette var ikke tiden for å innføre en større reform i styresettet. Det hadde også blitt innført en endring i loven; seks grevskap i nordøst kunne velge å fortsette under direkte styre fra Westminster. Redmond og IPP var mot deling av øya, men gikk motvillig med ut fra tanken om at Nord-Irland senere ville følge etter.
I 1920 ble home rule endelig innført, gjennom Government of Ireland Act. To nye stater ble opprettet, Sør-Irland og Nord-Irland. I mellomtiden hadde dog utviklingen løpt fra loven, og den fungerte dermed aldri etter hensikten.
[rediger] Første verdenskrig
Det var en utbredt oppfatning blant irske politikere at selvstyre ville bli innført kort tid etter krigens slutt, og at man ved å delta på britisk siden ville stå sterkere i forhold til å beholde øya som én enhet. Redmond var tilnyttet Irish Volunteers, og var sentral i å få flertallet av medlemmene der til å la seg verve til British Army. De som lot seg verve var en kort periode kjent som National Volunteers, men de ble raskt slukt opp av hæren, slik at ingenting bestod av denne organsiasjonen. Mindretallet i Irish Volunteers var motstandere av å kjempe i krigen, og ønsket heller å benytte seg av at Storbritannia var opptatt på vestfronten.
Redmond klarte å få gjennomslag for at det ble opprettet en egen Irish Division, men i motsetning til 36th (Ulster) Division, som hadde utgått fra Ulster Volunteer Force, fikk de ikke ha egne offiserer men ble kommandert av engelskmenn. Redmonds bror Willie, som også var parlamentsmedlem, falt i slaget ved Passchendaele.
Redmond ble under krigen sterkt kritisert for å ha oppfordret så mange irer til å la seg verve.
[rediger] Påskeopprøret
I april 1916 startet Irish Republican Brotherhood (IRB), med deler av de gjenværende medlemmene av Irish Volunteers og med Irish Citizen Army, påskeopprøret. Militært var det en katastrofe, men selve opprørhandlingen, og ikke minst britenes henrettelser av lederne i mai 1916, bidro sterkt til en radikalisering av irsk politikk.
I 1918, etter den tyske våroffensiven, forsøkte britene også å innføre verneplikt i Irland, noe det var enorm motstand mot. De som tjente mest på dette var den til da marginale gruppen Sinn Féin. I parlamentsvalget i Storbritannia 1918 vant Sinn Féin langt de fleste setene, og IPP ble utradert. Sinn Féins representanter nektet å ta sine seter i Det britiske parlamentet, og samlet seg i stedet i Dáil Éireann og proklamerte opprettelsen av Den irske republikk i 1919.
Redmond opplevde ikke partiets fullstendige nederlag. Han døde 61 år gammel under en rutineoperasjon i mars 1918. Han ble etterfulgt som partileder av John Dillon.
Et av de få steder for hans politikk ble holdt levende i årene som fulgte var hjembyen Waterford; i tillegg var det en del tilhengere i Ulster. Hans sønn William Redmond var parlamentsrepresentant for Waterford inntil sin død i 1932.
En senere taoiseach, John Bruton, hang opp et bilde av Redmond på statsministerkontoret, på grunn av Redmonds ikkevoldelige overbevisning. Etterfølgeren Bertie Ahern erstattet det med et bilde av Pádraig Pearse.
