Joe Satriani
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joe Satriani | |
Navn: | Joe Satriani |
Fødested/Dato: | 15. juli, 1956, Westbury, New York |
Sjanger: | Instrumental rock Jazz fusion Hard rock Pop rock |
Mest brukte gitar: | Ibanez Joe Satriani Signature model |
Hjemmeside: | http://www.satriani.com |
Joe Satriani (født 15. juli 1956 i Westbury, New York) er en instrumental gitarist, og regnes som en av verdens beste i sitt fag.
Når han i 1986 gav ut sitt debutalbum Not of this Earth åpnet han veien for instrumental rock. Dette var ikke vanlig på denne tiden. Dette første albumet solgte ikke så veldig bra. Satriani er tydelig inspirert av Jimi Hendrix, Jimmy Page og Jeff Beck.
[rediger] Biografi
Satriani ble innspirert til å begynne og spille gitar da han på en trening i amerikansk fotball fikk høre om Jimi Hendrixs dødsfall. Han gikk rett til treneren sin å gav han beskjed om at han sluttet fordi han skulle bli gitarist. Han var da 14 år.
I 1974 studerte Satriani musikk hos jazz-gitaristen Billy Bauer, og jazz-pianisten Lennie Tristano. Tristianis høye tekniske krav påvirket Satrianis gitarspilling veldig. På denne tiden startet Joe selv også å undervise, noe han tydeligvis også hadde talent for. Gjennom tiden har han blant annet undervist kjente gitarspillere som: Steve Vai, Kirk Hammett (Metallica), David Bryson (Counting Crows), Kevin Cadogan (Third Eye Blind), Larry LaLonde (Primus), Alex Skolnick (Testament), Phil Kettner (Laaz Rockit) og Charlie Hunter.
Satriani spilte sammen med noen andre i en gruppe som ble kalt The Squares i 1983 da han i steden begynte å arbeide med innspillinger på egen hånd. Han overtalte de andre i bandet til å støtte opp om hans egen karriere og utgav sin første EP. Den inneholdt seks spor som representerte en banebrytende ny form for gitarrock. I 1986 kom hans første LP ut. LPen fikk navnet Not of this Earth og viste frem mer av hans reportoar, men fikk en noe lunken mottagelse av kritikere.
Innen hans andre album ble gitt ut året etter, hadde hans tidligere student; Steve Vai, rukket å bli berømt. Denne berømtheten brukte han blant annet til å skryte uhemmet av hans tidligere lærer i flere intervjuer. Satrianis andre album som kom ut året etter hans første, Surfing With the Alien ble adskillig mer godt omtalt og han ble på kort tid en meget anerkjent artist. Den store oppmerksomheten rundt dette albumet, kan han nok takke Vai for. Men kvaliteten sto han selv for. Albumet inneholdt melodier som "Satch Boogie" (Satriani ble kalt "Satch" blant venner), og Surfing with the Alien, som begge kom inn på de amerikanske hitlistene som henholdsvis nummer 22 og 37. Dette skulle vise seg å bli et godt år for Joe, han fikk nemlig senere samme året æren av å turnere sammen med Rolling Stones vokalist Mick Jagger på hans Australia turné.
I løpet av de neste årene rakk han å i ut to album; Dreaming #11 (1988) og Flying in a Blue Dream (1989). Sistnevnte er fortsatt sett på som et av hans beste album noensinne. Likevel er det kanskje The Extremist som av de fleste ansés som det aller beste. Dette ble gitt ut i 1992 til strålende kritiker fra media. Av dette albumet kom den store hiten "Summer song", i tillegg til de noe mer regionale hitene; "Friends" og "Cryin". Albumet er nå sett på som en klassiker i rockens historie.
Året etter fikk Satriani bekreftelsen på sin suksess da han ble leid inn av Deep Purple som vikar for den nylig sluttede gitaristen Richie Blackmore, på Japan turneen til bandet. Turneen ble en så stor suksess for Satriani at han ble bedt om å bli med i bandet på permanent basis. Dette ble derimot forhindret av en langtidskontrakt "Satch" hadde med Sony på denne tiden.
I 1996 startet Satriani et turné-band sammen med hans tidligere student, Steve Vai, og gitarist Eric Johnson. Turnéen fikk navnet G3. G3 turnéene har fortsatt også i ettertid, med Satriani og Vai som basis, mens 3. gitaristens rolle ble fylt av diverse gitarister som for eksempel: Eric Johnson, Yngwie Malmsteen, John Petrucci, Kenny Wayne Shepherd, Robert Fripp eller Patrick Rondat.
Satriani har opp gjennom årene hatt til sammen 20 utgivelser, 3 av disse fra G3 turneene. G3 turneene har blitt utgitt både som DVD og CD, i likhet med Satriani Live og Live in San Francisco. Han gav også ut en dokumentar i 1993 om sitt liv som artist. Denne ble senere gitt ut på DVD i 2003. Dokumentaren hadde navnet The Satch Tapes. Med albumet Engines of Creations som ble utgitt i 2003, ble det laget et "begrenset opplag" album som fikk navnet Additional Creations. Dette besto av 4 forskjellige låter, som hovedsakelig var remixer av låter fra EoC. Dette ekstraalbumet finnes i svært få opplag ettersom det bare ble inkludert i enkelte av de første EoC albumene.
I tillegg til egne utgivelser har "Satch" også medvirket på flere album som for eksempel The Yardbirds Birdland og flere Alice Cooper album.
[rediger] Gitarer
Joe har laget signaturgitarer i samarbeid med Ibanez, som han kalte JS-serien. Disse gitarene får man kjøpt i Norge i tre forskjellige modeller. Prisen strekker seg fra ca. 10 000kr for den billigste til rundt 20 000kr for den dyreste. Satriani har også signaturforsterkere i samarbeid med Peavey. Disse er kalt JSX-serien. Joe har også inngått et samarbeid med Vox for å lage en signatureffektpedal som skal utgis til sommeren.
[rediger] Diskografi
- Not of This Earth (1986)
- Surfing With the Alien (1987)
- Dreaming #11 (1988)
- Flying in a Blue Dream (1989)
- The Extremist (1992)
- The Beautiful Guitar (1993)
- Time Machine (1993)
- Joe Satriani (1995)
- G3: Live in Concert (DVD/CD) (1997)
- Crystal Planet (1998)
- Engines of Creation (2000)
- Additional Creations (Begrenset opplag)(2000)
- Live in San Francisco (DVD/CD) (2001)
- Strange Beautiful Music (2002)
- The Electric Joe Satriani: An Anthology (2003)
- G3: Rockin' in the Free World (DVD/CD) (2004)
- Is There Love in Space? (2004)
- G3: Live in Tokyo (DVD/CD) (2005)
- Super Colossal (2006)
- Satriani Live (DVD/CD) (2006)