Jean Harlow
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Jean Harlow | |
 I filmen Libeled Lady fra 1936 |
|
| Fødselsnavn | Harlean Harlow Carpenter |
| Født | 3. mars 1911 Kansas City, Missouri, USA |
| Død | 7. juni 1937 (26 år) Los Angeles, California, USA |
| Aktive år | 1927–1937 |
| Ektefelle(r) | Harold Rosson (1933–1934) Paul Bern (1932–1932) Charles McGrew (1927–1929) |
Jean Harlow (født 3. mars 1911, død 7. juni 1937) var en amerikansk skuespillerinne og sexsymbol på 1930-tallet. Hun var kjent som «Platinum Blonde» og «The Blonde Bombshell» på grunn av sitt plantinablonde hår. På tross av en karriere som bare varte i 10 år rakk hun å spille i over 30 filmer. I mai 1937 ble hun den første skuespillerinnen som var på forsiden av Life.[1] Selv om hun gjennom hele karrieren brukte artistnavnet Jean Harlow (morens pikenavn) endret hun ikke navnet sitt offisielt før i 1935.[2]
Harlow døde av nyresvikt 26 år gammel.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Harlow ble født Harlean Carpenter[1] i Kansas City i Missouri som datter av den suksessfulle tannlegen Mont Clair Carpenter og Jean Poe Carpenter (pikenavn Harlow). Harleans far kom fra en arbeiderklassebakgrunn, mens hennes mor var datter av en velstående eiendomsmegler. Hun hadde ingen søsken.
Harleans mor, «Mother Jean», skilte seg fra ektemannen for å prøve å slå igjennom som skuespillerinne. I 1921 flyttet hun sammen med datteren til Hollywood. Harlean fikk ikke tillatelse av moren til å møte faren, men de holdt kontakten i hemmelighet resten av hennes liv. «Mother Jean» fikk aldri fart på karrieren sin og giftet seg med Marino Bello. Familen bosatte seg i Chicago.[3]
I 1927 giftet 16 år gamle Harlean seg med 23 år gamle Charles «Chuck» McGrew. Kort tid etter flyttet paret fra Chicago til Beverly Hills.[3]
[rediger] Tidlig karriere
Harlean ønsket egentlig å være en god kone og mor, men for å blidgjøre «Mother Jean» begynte hun å jobbe som skuespillerinne.[3] Hun tok morens pikenavn, Jean Harlow, som sitt artistnavn.
Harlow fikk sin første rolle som statist i stumfilmen Honor Bound i 1928. Deretter fulgte en rekke småroller i stumfilmer som Moran of the Marines (1928), Why Is a Plumber? (1929), og The Love Parade (1929). I 1929 hadde hun også småroller i Helan og Halvan-filmene Liberty, Double Whoopee og Bacon Grabbers, samt filmen The Saturday Night Kid med Clara Bow i hovedrollen. Etter skilsmissen fra McGrew i 1929, flyttet Harlow inn sammen med moren og stefaren Bello.
Under filmingen av Weak But Willing i 1929 ble hun oppdaget av skuespilleren James Hall, en av hovedrolleinnehaverne i Howard Hughes-filmen Luftens dæmoner. Hughes, som filmet deler av filmen på nytt for å omgjøre den fra stumfilm til talefilm, trengte en ny kvinnelig hovedrolle. Den norske stumfilmskuespillerinnen Greta Nissens aksent gjorde henne ikke troverdig i rollen som britisk aristokrat.[4] Harlow fikk derfor rollen og signerte samtidig en femårskontrakt med Hughes. Under innspillingen av filmen møtte hun også sin neste ektemann, MGM-sjefen Paul Bern, for første gang. Filmen var en publikumssuksess, men kritikerne var ikke like imponerte. The New Yorker kalte Harlow «skrekkelig». Variety vitset om hennes sexy utseende: «Det spiller ingen rolle hvor talentfull hun er....ingen har noensinne sultet når de er i besittelse av det hun har».
I 1931 var hun på utlån fra Hughes til andre filmstudioer, og spilte i filmer som The Public Enemy (med James Cagney), Goldie (med Spencer Tracy), The secret six (med Wallace Beery og Clark Gable) og Platinum Blonde (med Loretta Young).
Hun ble en trendsetter med sitt platinablonde hår og salget av hårbleking gikk i været. Tusenvis av kvinner klippet og bleket håret for å ligne på henne.[3]
Paul Bern, som nå var kjæreste med Harlow, tok kontakt med Louis B. Mayer for å overtalte han til å kjøpe Harlow ut av hennes kontakt med Hughes og i stedet signere henne med MGM. Mayer var ikke interessert, så Bern tok kontakt med Irving Thalberg, produksjonssjef i MGM. Bern fremhevet Harlows eksisterende stjernestatus og etter litt nøling gikk Thalberg med på å signere henne. MGM kjøpte Harlows kontrakt med Hughes for 30 000 dollar i 1932.
[rediger] Metro Goldwyn Mayer
MGM gjorde Harlow til en superstjerne. Hun fikk roller som ikke bare fokuserte på hennes utseende, men også hennes komiske talent. I 1932 hadde hun hovedrollene i filmene Red-Headed Woman og Fristelser, hennes andre film med Clark Gable. Harlow og Gable var venner og spilte i totalt seks filmer sammen.[5] Hun spilte også inn flere filmer sammen med Spencer Tracy og William Powell. I tillegg ble navnet hennes brukt for å markedsføre andre fremadstormende mannlige motspillere som Robert Taylor og Franchot Tone.
Under filmingen av Fristelser i 1932 ble det skandale da Paul Bern, som hun hadde giftet seg med to måneder tidligere, angivelig begikk selvmord. Rykter oppstod om hans motivasjon for selvmordet og enkelte hevdet at han ble myrdet.[5]
I 1933 spilte hun i den stjernespekkede Middag kl 8 og Bombshell - den sistnevnte en Hollywood parodi løst basert på hennes egne erfaringer med en kontrollerende mor og en grisk stefar.[2]
Etter Berns død, innledet Harlow et forhold med bokseren Max Baer. Selv om han var separet fra sin kone, Dorothy Dunbar, på dette tidspunktet, truet Dunbar med skilsmisse på grunnlag av utroskap. For å unngå en ny skandale arrangerte MGM et ekteskap mellom Harlow og hennes venn, kameramannen Harold Rosson. Ekteskapet ble oppløst i stillhet åtte måndeder senere.[6]
Mens andre kvinnelige stjerner hos MGM som Greta Garbo, Joan Crawford og Norma Shearer ble mindre populære, hadde Harlows filmer suksess også under den store depresjonen. På midten av 1930-tallet var Harlow en av de største stjerene i Hollywood og spilte inn filmer som Det gule hav, Hustru kontra sekretær og Libeled Lady.
Etter at Harlows tredje ekteskap hadde tatt slutt, møtte hun han som sies å være hennes livs store kjærlighet: MGM stjernen William Powell. De ble raskt et par og var sammen til hennes død.[2]
[rediger] Senere karriere og død
Våren 1937 begynte Harlow innspillingen av Saratoga med Clark Gable. Dette skulle vise seg å bli hennes siste film. Helsetilstanden hennes ble stadig verre og 29. mai 1937, da rundt 90 prosent av filmen var ferdiginnspilt, kollapset hun på settet.[7] Hun ble fraktet til sykehus og fikk diagnosen urinforgiftning som følge av nyresvikt. På denne tiden, før moderne behandlingsmetoder som dialyse og organtransplantasjon var tilgjengelig, var denne tilstanden som oftest dødelig.[2] Harlow ble pleiet i sitt hjem av «Mother Jean» i dagene frem til sin død 7. juni 1937.
Hun ble begravet i kjolen som hun hadde hatt på seg i filmen Libeled Lady.[8] Det ryktes at en hvit gardenia og en usignert lapp med innskriften «Good night, my dearest darling» var plassert i hendene hennes. Det antas at disse var fra William Powell som også betalte 25 000 dollar for hennes siste hvilested.[9]
Harlow er begravet i et privat rom på Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California. Krypten hennes har inskripsjonen «Our Baby».[10]
Etter Harlows død vurderte MGM å filme Saratoga på nytt med en annen skuespillerinne i hovedrollen. Etter press fra Harlows fans bestemte filmselskapet seg likevel for å gi ut filmen med henne i hovedrollen. Filmen ble skrevet om og de resterende scenene ble filmet med Mary Dees, som bare ble filmet bakfra og fra avstand. Paula Winslowe bidro med stemmen.[5][7] Filmen ble en av de mest suksessfulle filmene i 1937, mye på grunn av Harlows død.[9]
Mange myter har oppstått om Harlows død, den mest kjente er at hun døde som følge av at «Mother Jean» nektet henne behandling grunnet sin tro. Denne myten har blitt tilbakevist da journaler viser at Harlow fikk konstant medisinsk behandling.[9] En annen myte går ut på at nyresvikten skyldes mishandling fra hennes andre ektemann Paul Bern. Sannsynligvis var nyresvikten et resultat av skarlagensfeberen som hun hadde som 15-åring.[2][10]
[rediger] Roman
Rett før hun døde skrev Harlow en roman titulert Today is Tonight. Ifølge Arthur Landau - som skrev introduksjonen i 1965-utgaven av boken - hadde Harlow ytret ønske om å skrive ferdig boken rundt 1933-1934, men den ble aldri gitt ut mens hun levde. Etter hennes død, ifølge Landau, solgte moren filmrettighetene til boken til MGM, men det ble aldri laget noen film ut av det. Publiseringsrettighetene til boken ble arvet fra Harlows mor til en venn av familien, før den endelig ble utgitt i 1965.
[rediger] Portrettert på film
I 1965 ble det utgitt to filmer om Jean Harlow som begge het Harlow, den ene med Carroll Baker i hovedrollen og den andre med Carol Lynley i hovedrollen. Ingen av filmene gjorde stor suksess. I 2004 hadde Gwen Stefani en liten rolle som Harlow i The Aviator, Martin Scorseses film om Howard Hughes.
[rediger] Filmografi
| År | Tittel | Rolle | Notater |
|---|---|---|---|
| 1928 | Honor Bound | Statist | Ukreditert |
| Moran of the Marines | Statist | Ukreditert | |
| Chasing Husbands | Statist | Ukreditert | |
| 1929 | Liberty | Kvinne i drosje | Kortfilm |
| Fugitives | Statist | Ukreditert | |
| Why Be Good? | Statist | Ukreditert | |
| Why Is a Plumber? | Statist | Ukreditert | |
| Close Harmony | Statist | Ukreditert | |
| The Unkissed Man | Statist | Ukreditert | |
| Double Whoopee | Lekker blondine | Kortfilm | |
| Thundering Toupees | |||
| Bacon Grabbers | Fru Kennedy | Kortfilm | |
| The Saturday Night Kid | Hazel | Ukreditert | |
| The Love Parade | Applauderende kvinne i teaterboksen | Ukreditert | |
| This Thing Called Love | Statist | Ukreditert | |
| Weak But Willing | Statist | Ukreditert | |
| New York Nights | Festjente | Ukreditert | |
| 1930 | Luftens dæmoner | Helen | Hennes første hovedrolle |
| 1931 | City Lights | Statist i restaurantscenen | Ukreditert |
| The secret six | Anne Courtland | ||
| The Public Enemy | Gwen Allen | ||
| Iron Man | Rose Mason | ||
| Goldie | Goldie | ||
| Platinum Blonde | Anne Schuyler | ||
| Beau Hunks | Jeanie-Weenie (på bilde) | Kortfilm, ukreditert | |
| 1932 | Three Wise Girls | Cassie Barnes | |
| The Beast of the City | Daisy Stevens, alias Mildred Beaumont | ||
| Red-Headed Woman | Lillian «Lil»/«Red» Andrews Legendre | ||
| Fristelser | Vantine | ||
| 1933 | En dame med erfaring | Ruby Adams | |
| Middag kl 8 | Kitty Packard | ||
| Bombshell | Lola Burns | ||
| 1934 | The Girl from Missouri | Eadie | |
| 1935 | Dagens skandale | Mona Leslie | |
| Det gule hav | Dolly «China Doll» Portland | ||
| 1936 | Riffraff | Hattie | |
| Hustru kontra sekretær | Whitey | ||
| Suzy | Suzy | ||
| Libeled Lady | Gladys | ||
| 1937 | Hennes personlige eiendom | Crystal Wetherby | |
| Saratoga | Carol Clayton | Døde mot slutten av innspillingen, men filmen ble likevel fullført |
[rediger] Referanser
- ^ a b Fakta fra jeanharlow.com
- ^ a b c d e Biografi fra jeanharlow.com - Side 2
- ^ a b c d Biografi fra jeanharlow.com - Side 1
- ^ Kuriosa om Hell's Angels på IMDB
- ^ a b c Biografi fra TCM
- ^ Wayne, Jane Ellen (2002). The Golden Girls of MGM. Carroll & Graf. ISBN 0-786-71303-8.
- ^ a b Kuriosa om Saratoga på IMDB
- ^ Kuriosa om Libeled Lady på IMDB
- ^ a b c Biografi fra IMDB
- ^ a b Biografi fra Find A Grave
[rediger] Litteratur
- Golden, Eve (1991). Platinum Girl: The Life and Legends of Jean Harlow. Abbeville Press. ISBN 978-1558592148.
- Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577.
