Jacob Aall
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Aall (født 27. juli 1773 i Porsgrunn, død 4. august 1844 på Nes jernverk) var en norsk godseier, politiker, historiker og statsøkonom.
Han var sønn av Nicolai Benjamin Aall (1739-98), som var kjøpmann i Porsgrunn og eier av Ulefoss. Han ble student på Nyborg skole i Danmark 1791, og tok teologisk embetseksamen 1795. Etter hjemkomsten til Norge forsøkte han seg som geistlig taler i Slemdal kirke, men han fikk slik mistillit til sine evner at han slo inn på andre studier. 1796 reiste han tilbake til København, hvor han begynte naturvitenskapelige studier. Disse ble fortsatt ved en reise til Tyskland 1797-99. Under reisen bestemte han seg for å bli praktisk bergmann, og utdannet seg derfor hovedsakelig i Freiberg og ved undersøkelse av saksiske og schlesiske gruver.
I 1799 vendte han tilbake til Norge, hvor faren nettopp var død, og kjøpte Nes jernverk i Holt for 170 000 riksdaler. Samme år giftet han seg med Lovise Andrea Stephansen (1779-1825). Han lot en mer rasjonell drift innføre ved jernverket, men ble bragt i en vanskelig stilling ved krigens utbrudd 1807. Han utfoldet imidlertid stor virksomhet ikke bare for å holde sin egen virksomhet gående, men for å holde hungersnøden borte fra befolkningen i stor omkrets.
Hans virksomhet bragte ham i forbindelse med grev Herman Wedel Jarlsberg. I august 1809 ble han innviet av greven i planene om å løsrive Norge fra Danmark og gå inn i en ny forening med Sverige, men han nektet å følge greven i dette. På riksforsamlingen 1814 møtte han som representant for Nedenes amt, og sluttet seg til Wedels parti, selv om han var sterkt knyttet til Danmark av både personlige og økonomiske grunner.
Om høsten 1814 skal han ha fått tilbud om å inntre i den nye regjeringen, men avslo. Derimot møtte han som representant for Nedenes amt på alle Storting til og med 1830 (med unntak av det i 1824), men da han ble valgt i 1839, måtte han unnslå seg av av hensyn til helsen. Som stortingsmann gjorde han seg særlig gjeldende i praktiske spørsmål. I alle økonomiske spørsmål rådet han til forsiktig og langsom fremgang uten å overanstrenge landets krefter. Han hadde en vesentlig andel i den nye bergverkslovgivningen, og viet sølvverket på Kongsberg stor interesse.
Som forfatter og mesén utfoldet han en betydelig og flersidig virksomhet. Han oversatte og utga selv Snorre Sturlasons norske kongesagaer (1838-39), og hans hovedverk er Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800-15 (1844-45). Han behandlet dessuten økonomiske spørsmål i mindre arbeider.
I sine siste leveår ble Aall stadig mer sykelig. Dette førte til at han trakk seg tilbake fra det offentlige liv og overlot det meste av arbeidet med bestyrelsen av jernverket til sin sønn. Derimot var han helt til det siste sysselsatt med sine litterære arbeider.
Han har lånt sitt navn til Jacob Aalls gate på Majorstua i Oslo.
[rediger] Kilde
- Dansk biografisk Lexikon
